Bokmålsordboka
finstemt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| finstemt | finstemt | finstemte | finstemte |
Betydning og bruk
- om musikkinstrument: som er fint stemt (2
- som er nøye tilpasset
Eksempel
- en finstemt balanse mellom dikt og virkelighet