Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

aning

substantiv hokjønn

Opphav

av ane (2

Tyding og bruk

  1. veik, uklar kjensle;
    Døme
    • ha ei aning om noko
  2. lita mengd
    Døme
    • ha ei aning salt på egget
Artikkelside

peiling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å peile
    Døme
    • peiling av radiomerkt ulv;
    • peiling av olje
  2. kunnskap;
    kjennskap, aning
    Døme
    • ha god peiling på film;
    • eg har ikkje peiling!
Artikkelside

mistenkje, mistenke

mistenkja, mistenka

verb

Opphav

av mis-

Tyding og bruk

  1. ha mistanke til
    Døme
    • han er mistenkt for ran
  2. ha aning om;
    tru
    Døme
    • eg mistenkjer henne for å farge håret
Artikkelside

mistanke

substantiv hankjønn

Opphav

etter lågtysk misdunken ‘tvil, uvisse’; innverknad frå tysk Verdacht ‘mistanke’

Tyding og bruk

tru, aning, gjetting, intuisjon, særleg om noko gale eller straffbart
Døme
  • få mistanke om noko;
  • mistanken fall på henne;
  • ha mistanke til nokon;
  • politiet bygde berre på mistanke da dei arresterte han
Artikkelside

kjenning 1

substantiv hokjønn

Opphav

av kjenne (2

Tyding og bruk

det å merke noko;
føling, snev;
aning
Døme
  • få kjenning av land;
  • ha ei kjenning av influensa
Artikkelside

teft

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av norrønt þefr m; same opphav som tev

Tyding og bruk

  1. lukt av (spor etter) dyr eller menneske;
    Døme
    • hunden fekk teft av elgen
  2. Døme
    • få teft av noko
  3. luktesans (hos hund);
    evne til å kjenne dyr eller menneske på lukta;
    Døme
    • miste tefta
  4. i overført tyding, hos folk: beinveges sansing, instinktiv forståing;
    Døme
    • politisk teft;
    • ha teft for forretningar
Artikkelside

hugbod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(føre)aning;
Artikkelside

kjensle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kensla ‘attkjenning’

Tyding og bruk

  1. evne til å kjenne (2, 2);
    Døme
    • merke ei pirrande kjensle i huda;
    • miste kjensla i handa
  2. (umedviten) psykisk reaksjon på ein situasjon;
    sinnstilstand som følgje av sanseinntrykk
    Døme
    • ha skiftande kjensler;
    • ha varme kjensler for nokon;
    • politikaren spelar på kjenslene til veljarane;
    • glede er ei fin kjensle;
    • du må ikkje leike med kjenslene mine
  3. (evne til) medkjensle
    Døme
    • eig du ikkje kjensler?
  4. synspunkt som ikkje byggjer på viten;
    Døme
    • ha ei kjensle av at kvelden blir bra;
    • eg hadde ei dårleg kjensle heilt frå starten av;
    • få kjensla av å bli sett av læraren
Artikkelside

førekjensle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjensle eller aning om at noko kjem til å skje
Døme
  • eg har ei førekjensle av at eg vinn i tipping
Artikkelside

vag

adjektiv

Opphav

frå fransk av, latin vagus ‘omflakkande, ustø’; samanheng med vagabond

Tyding og bruk

svevande
Døme
  • ha ei vag aning;
  • vage konturar;
  • vage omgrep
Artikkelside
Side 1 av 2