Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
99 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

slå krøll på seg

Betydning og bruk

gjøre seg vrang;
lage vanskeligheter;
Se: krøll
Artikkelside

krøll 1

substantiv hankjønn

Opphav

av krølle (2

Betydning og bruk

  1. noe som er krøllet (sammen);
    Eksempel
    • ha krøll i håret;
    • klærne lå i en krøll på gulvet
  2. Eksempel
    • skrive navnet sitt med en flott krøll til slutt

Faste uttrykk

  • slå krøll på seg
    gjøre seg vrang;
    lage vanskeligheter
Artikkelside

fanden 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av frisisk fannen ‘frister’

Betydning og bruk

djevelen;
Eksempel
  • være frekkere enn fanden

Faste uttrykk

  • dra fanden i vold
    fare langt bort
  • fanden er løs
    alt går galt
  • fanden og hans oldemor
    alle onde krefter
  • fanden vet
    hvem vet;
    det er uvisst
    • fanden vet hva de ser i ham
  • før fanden har fått sko på
    svært tidlig på dagen
  • gi fanden lillefingeren
    gi litt etter
  • male fanden på veggen
    gi uttrykk for pessimisme
  • som fanden leser Bibelen
    på en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv
Artikkelside

skjev, skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Betydning og bruk

  1. ikke rett, skakk, skrå
    Eksempel
    • et skjevt tårn;
    • en skjev nese;
    • skjeve øyne;
    • skjeve hæler;
    • ha skjev rygg
  2. Eksempel
    • gå på skjeve;
    • komme skjevt ut – galt av sted
  3. som bryter med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Eksempel
    • en møteplass for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjoner og miljøer
    • brukt som som substantiv:
      • skeive opplever fortsatt trakassering

Faste uttrykk

  • gå sin skjeve gang
    utvikle seg eller forløpe tilfeldig og ofte uheldig
  • på skjeve
    på skrå, på skakke
    • stolpene står på skjeve
  • se skjevt til
    med uvilje, mistro
  • skjev vinkel
    ikke 90°
Artikkelside

krokete, kroket

adjektiv

Opphav

norrønt krókóttr; av krok

Betydning og bruk

  1. som det er krok(er) på;
    bøyd, buet
    Eksempel
    • et krokete tre;
    • bli gammel og krokete;
    • trange og krokete gater;
    • le seg krokete
  2. Eksempel
    • være krokete i ord
Artikkelside

kjerring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kerling, av karl ‘kar’

Betydning og bruk

  1. gift kvinne;
    Eksempel
    • ønske seg kjerring og unger;
    • kjerringa på gården
  2. gammel eller aldrende kvinne
    Eksempel
    • det kom to kjerringer nedover veien
  3. nedsettende: vrang og usympatisk kvinne;
    umandig mann
    Eksempel
    • hun endte opp som en bitter, sur kjerring;
    • han er helt kjerring når det gjelder sprøytestikk
  4. i idrett: fall, særlig i skihopp

Faste uttrykk

  • kjerringa mot strømmen
    gjenstridig og egensindig person
  • komme som julekvelden på kjerringa
    komme brått på
  • reise kjerringa
    komme sterkt igjen etter et nederlag
Artikkelside

kjip

adjektiv

Opphav

av engelsk cheap ‘billig’

Betydning og bruk

  1. usympatisk, smålig;
    vrang
    Eksempel
    • kjipe medelever;
    • en kjip sjef;
    • ikke vær så kjip!
  2. om forhold, situasjon eller lignende: stusslig, trist, kjedelig;
    ubehagelig, dårlig
    Eksempel
    • kjipe opplevelser;
    • det er kjipt å tape
Artikkelside

keikete, keiket

adjektiv

Opphav

jamfør keik (1

Betydning og bruk

Artikkelside

sette seg på bakføttene

Betydning og bruk

slå seg vrang, stritte imot;
Se: bakfot
Artikkelside

snu vrangsiden ut

Betydning og bruk

være vanskelig, vrang;
Artikkelside

Nynorskordboka 59 oppslagsord

kødd 1, kodd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt koddi, opphavleg ‘pung’

Tyding og bruk

  2. brukt nedsetjande om vrang, upåliteleg person
    Døme
    • han er ein kødd
Artikkelside

meinkrok

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mein (1

Tyding og bruk

  1. hindring, knep;
  2. vrang person
Artikkelside

nauv

adjektiv

Opphav

truleg frå frisisk og lågtysk nau ‘knapp, skrinn’; same opphav som nogg

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere nauv med maten;
    • vere nauv på det
  2. som knapt rekk;
    snau, knapp
    Døme
    • gje nauvt mål;
    • ha nauvt med pengar
    • brukt som adverb:
      • det var nauvt han greidde det
  3. om vind: som er mest imot, slik at båtar må leggjast nær opp til vinden
  4. som toler lite;
    sær, vrang
Artikkelside

troll

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt troll, kanskje same opphav som mellomhøgtysk trol(le) ‘uhyre, skrømt’; jamfør trylle

Tyding og bruk

  1. i folketru: stort (eller sjeldan lite), stygt, sterkt og farleg, men dumt og godtruande, menneskeliknande vette som bur i skogen eller berget
    Døme
    • bergtroll;
    • skogtroll;
    • tru på tussar og troll
  2. leikefigur som førestiller troll (1)
    Døme
    • (kome, dukke opp) som troll av eske – brått, overraskande
  3. vond, slem, lei, uskikkeleg eller vrang skapning (menneske eller dyr)
    Døme
    • han er eit troll å ha som sjef;
    • ha eit troll til kjerring;
    • eit troll til hest
  4. farleg eller oftare ekkelt dyr;
    såleis: rovdyr, særleg ulv;
    orm;
    (lite) leddyr, bille, kongro, kryp, utøy, makk (i sår), mellom anna brukt kollektivt:
    Døme
    • det er mykje troll i graset;
    • krosstroll;
    • rumpetroll;
    • skorpetroll
  5. sjukdom eller plage (særleg slike som etter folketrua var påsette med trolldom);
    såleis: brå gikt, lumbago, revmatisme;
  6. Døme
    • skade nokon med troll;
    • det gjekk troll i ord – utsegna vart røyndom (sjølv om ho berre var tenkt som spøk)
  7. brukt i forsterkande uttrykk og eidar, ofte med adverbial funksjon:
    Døme
    • det var troll til heldig kar;
    • troll til plage;
    • troll til greier;
    • han er troll så sterk
    • i bunden form eintal med hankjønnsending: søren, pokker
      • kva trollen er dette?
      • det var som trollen!
      • trollen klype!

Faste uttrykk

  • som troll av eske
    plutseleg, overraskande
    • dukke opp som troll av eske
  • troll i eske
    leiketøy med figur som sprett opp når loket blir teke av
Artikkelside

skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Tyding og bruk

  1. som vik frå den rette linja;
    som hallar til eine sida;
    skakk, skrå, ikkje rett
    Døme
    • ein skeiv strek;
    • eit skeivt tårn;
    • skeive auge;
    • skeive hælar;
    • skeiv nase;
    • ha skeiv rygg
  2. Døme
    • gje ei skeiv framstilling av noko;
    • gå på skeive;
    • kome skeivt ut – kome gale av stad
  3. som bryt med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Døme
    • ein møtestad for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjonar og miljø
    • brukt som substantiv:
      • mange har framleis negative haldningar til skeive

Faste uttrykk

  • gå sin skeive gang
    utvikle seg eller utvikle seg tilfeldig og ofte uheldig
  • på skeive
    på skakke, på skrå
    • kassene står på skeive
  • sjå skeivt til
    sjå med uvilje, mistru på
  • skeiv vinkel
    vinkel som ikkje er 90 grader
Artikkelside

kyndig, kyndug

adjektiv

Opphav

norrønt kyndugr ‘slu, listig’, frå lågtysk ‘kjennande’; jamfør kunnig

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere seg kyndig
  2. særleg om barn og unge dyr: uroleg, utolmodig;
    masete
Artikkelside

krekse 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med krake (1 og kreke

Tyding og bruk

  1. vrang og gretten person;
    trassig dyr
  2. ureinsleg, ufyseleg person;
    motbydeleg ting
  3. tre med ihopfløkte greiner
Artikkelside

krokete

adjektiv

Opphav

norrønt krókóttr; av krok

Tyding og bruk

  1. som det er krok(ar) på;
    bøygd, bogen
    Døme
    • eit krokete tre;
    • ei gammal, krokete kone;
    • ein krokete veg;
    • le seg krokete
  2. Døme
    • gjere seg krokete
Artikkelside

kjerring

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kerling, av karl ‘kar’

Tyding og bruk

  1. gift kvinne;
    Døme
    • få seg kjerring;
    • kjerringa på garden;
    • kjerring og ungar
  2. gammal eller aldrande kvinne
    Døme
    • kjerringar med strikketøy i hendene
  3. nedsetjande: vrang og usympatisk kvinne;
    umandig mann
    Døme
    • vere i ferd med å bli ei sur, gammal kjerring;
    • han ville ikkje vere kjerring
  4. i idrett: fall, særleg i skihopp
    Døme
    • gjere ei kjerring

Faste uttrykk

  • kjerringa mot straumen
    vrang og eigensindig person
  • kome som julekvelden på kjerringa
    kome brått på
  • reise kjerringa
    kome sterkt tilbake etter eit nederlag
Artikkelside

kjip 1

adjektiv

Opphav

av engelsk cheap ‘billig’

Tyding og bruk

  1. usympatisk, småleg;
    vrang
    Døme
    • kjipe folk;
    • ikkje ver så kjip!
  2. om forhold, situasjon eller liknande: stussleg, trist, keisam;
    utriveleg, dårleg
    Døme
    • ein kjip periode;
    • få ei kjip melding;
    • det er kjipt å vere sjuk
Artikkelside
Side 1 av 6