Bokmålsordboka
keikete, keiket
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| keiket | keiket | keikete | keikete |
| keikete | keikete | ||
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| keiket | keiket | keikete | keikete |
| keikete | keikete | ||