Bokmålsordboka
keikete, keiket
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
keiket | keiket | keikete | keikete |
keikete | keikete |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
keiket | keiket | keikete | keikete |
keikete | keikete |