Avansert søk

507 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

åssen

adverb

Opphav

norrønt hosso eller hvorsu, av hversu, egentlig hvers veg ‘hvilken vei’

Betydning og bruk

Eksempel
  • åssen står det til?

vekk

adverb

Opphav

fra lavtysk; jamfør norrønt á veg ‘på vei’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kom deg vekk!
    • bøkene kom vekk under flyttingen;
    • kjøre vekk avfallet
  2. om intens, uhindret, vedvarende handling:
    Eksempel
    • fort, stadig, villig vekki ett sett;
    • snakk vekk!snakk i vei!
  3. Eksempel
    • pengene er vekk!
    • være vekk fra arbeidet;
    • være helt vekk i hverandreblindt forelsket

fonnet, fonnete

adjektiv

Betydning og bruk

full av fonner
Eksempel
  • en fonnete veg

Nynorskordboka 504 oppslagsord

retningsvisar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. visar som angjev retning, særleg om visar som blir brukt for å varsle endring av køyreretninga til eit køyretøy;
    jamfør blinklys (2)
    Døme
    • bilen skulle svinge av til ein sideveg, men brukte ikkje retningsvisar
  2. i overført tyding: noko som viser kva for veg utviklinga går
    Døme
    • kulturen er ein retningsvisar i samfunnsutviklinga

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    • halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    • kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    • setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    • bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    • kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    • gje til gjengjeld
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje inn
    • setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    • plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    • gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    • få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    • gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    • hermetisere
      • leggje ned frukt
    • setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    • utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje opp
    • særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    • lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje saman
  • leggje seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
  • leggje seg etter
    • prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    • prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    • bli liggjande til sengs
    • skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje seg
    • innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    • bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ut
    • starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    • betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    • setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    • gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt
    • ho legg vekt på erfaring
  • leggje vinn på
    leggje arbeid på, gjere seg føre med

bru

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brú

Tyding og bruk

  1. byggverk som lagar veg over ei hindring, særleg over elvar eller sund
    Døme
    • brua over elva
  2. Døme
    • kapteinen står på brua
  3. kunstig tann som er festa i eigne tenner
    Døme
    • setje inn ei bru i underkjeven
  4. stilling med ryggsida ned og kroppen i boge slik at berre hender og fotsolar kjem ned på underlaget
    Døme
    • gå opp i bru;
    • stå i bru

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • byggje bru
    få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
    • byggje bru mellom generasjonane

brubygging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å byggje bru (1)
    Døme
    • veg- og brubygging
  2. i overført tyding: det å vere brubyggjar (2)
    Døme
    • ta initiativ til brubygging og forsoning

bruleggje, brulegge

bruleggja, brulegga

verb

Tyding og bruk

leggje dekke av naturstein eller kunstig stein på gate, veg eller plass
Døme
  • bruleggje parkeringsplassen med betongstein

brulegging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å bruleggje
    Døme
    • vere i full gang med brulegging
  2. brulagt dekke på gate, veg eller plass
    Døme
    • leggje ny brulegging på fortauet

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel

oppstiging 2, oppstigning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

veg eller terreng som ein følgjer når ein går opp på eit fjell eller liknande
Døme
  • oppstiginga var frykteleg bratt

oppmerking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å merkje opp
    Døme
    • dårleg oppmerking av løypene
  2. merke som viser veg eller liknande
    Døme
    • følgje oppmerkingane innover skogen