Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Betydning og bruk

  1. landskap som ikke er skapt av mennesker, som har et plante- og dyreliv, og som kan beskrives med hensyn til topografi, klima og lignende;
    i motsetning til byer, parker, gårder og lignende
    Eksempel
    • ren og uberørt natur;
    • Norges natur;
    • komme seg ut i naturen;
    • ta vare på naturen
  2. den sanselige eller materielle verden som helhet, den ytre virkelighet;
    i motsetning til den åndelige eller indre verden
    Eksempel
    • naturens lover
  3. noe opprinnelig, ubearbeidet, lite utviklet av mennesker;
    motsatt kultur
    Eksempel
    • tilbake til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødt eller opprinnelig knippe egenskaper ved en gruppe, en person, en ting eller et fenomen;
    vesen, egenart, drift (3);
    Eksempel
    • menneskets natur
  5. karakteristisk måte å være på hos et levende vesen, ofte med individuelle forskjeller i en gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Eksempel
    • være engstelig av natur

Faste uttrykk

  • ligge i sakens natur
    være gitt av naturlige forhold
    • det ligger i sakens natur at frivillig arbeid ikke er noe vi kan pålegge folk
  • tre av på naturens vegne
    trekke seg tilbake for å gå på do

lynne

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lyndi; av lund

Betydning og bruk

grunnpreg i følelseslivet;
karakteristisk måte å være og reagere på;
Eksempel
  • han har et vanskelig lynne;
  • norsk lynne;
  • hun er i godt lynne

klaverspill, klaverspell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spill (3, 4) på klaver
Eksempel
  • klaverspill preget av kraft og temperament

kunstnerblod

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i overført betydning: begavelse eller temperament (1) som en kunstner;
jamfør blod (2)
Eksempel
  • kunstnerblodet renner tykt i familien

Faste uttrykk

  • ha kunstnerblod i årene
    • være kunstnerisk begavet
    • tilhøre en familie av kunstnere

gnell 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å gnelle;
Eksempel
  • han var full av temperament og gnell

blod

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt blóð

Betydning og bruk

  1. hos mennesker og høyerestående dyr: rød kroppsvæske som hjertet pumper gjennom kroppen, og som fører oksygen og andre næringsstoffer til kroppscellene og avfallsstoffer bort fra dem
    Eksempel
    • gi blod;
    • skjære seg til blods;
    • slåss så blodet renner;
    • våge liv og blod
  2. i overført betydning: livskraft (1), temperament
    Eksempel
    • ha hett blod i årene
  3. blod (1) som symbol for slektsegenskaper
    Eksempel
    • det flyter noen dråper russisk blod i årene hennes;
    • han har arvet farens urolige blod;
    • være prins av blodet

Faste uttrykk

  • blod er tykkere enn vann
    slektskap betyr mer enn vennskap
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å være av adelig opprinnelse
    • ha blått blod i årene;
    • være av blått blod
  • eget kjøtt og blod
    egne etterkommere
  • friskt blod
    nye og yngre krefter
  • få blod på tann
    finne stor tilfredsstillelse ved noe slik at en gjerne fortsetter med det
  • gi kjøtt og blod til
    gi liv, form til et skjelett, en struktur;
    gestalte, framstille
  • gå noen i blodet
    bli en del av noens natur
    • rutinen hadde gått ham i blodet
  • med kaldt blod
    uten skrupler
  • sette vondt blod mellom
    så splid, uvennskap mellom
  • slå kaldt vann i blodet på noen
    dempe sterke følelser hos noen

gemytt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med mot (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha et vanskelig gemytt;
  • dempe gemyttene

uregjerlig

adjektiv

Uttale

også -jeˊr-

Betydning og bruk

som er vanskelig å holde styr på, ubendig, voldsom
Eksempel
  • uregjerlige unger;
  • ha et uregjerlig temperament

temperamentsfull

adjektiv

Betydning og bruk

som har temperament (2), hissig

temperament

substantiv intetkjønn

Uttale

temperamanˊg

Opphav

fra latin ‘blanding’, etter forestillingen om at sinnstilstanden ble bestemt av blandingsforholdet mellom kroppsvæskene

Betydning og bruk

  1. grunnpreg i følelseslivet til et individ, karakteristisk måte å være og reagere på, lynne
  2. det å være livlig eller oppfarende
    Eksempel
    • ha temperament

Nynorskordboka 11 oppslagsord

eksplosiv 2

adjektiv

Uttale

ekˊsplosiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

  1. som lett eksploderer
    Døme
    • ein eksplosiv gass;
    • transportere brannfarlege og eksplosive stoff
  2. som lett får sterke reaksjonar eller kan føre til strid, problem eller liknande
    Døme
    • ha eit eksplosivt temperament;
    • ein eksplosiv situasjon;
    • eit eksplosivt politisk klima
  3. som breier seg eller utviklar seg raskt;
    Døme
    • ein eksplosiv brann;
    • eit eksplosivt virus;
    • ei eksplosiv utvikling;
    • ein eksplosiv vekst i økonomien
    • brukt som adverb
      • ein eksplosivt veksande industri

blod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt blóð

Tyding og bruk

  1. hos menneske og høgareståande dyr: raud kroppsvæske som hjartet pumpar gjennom blodårene, og som fører oksygen og andre næringsemne til kroppscellene og avfallsstoff bort frå dei
    Døme
    • gje blod;
    • skjere seg til blods;
    • blodet spruta da grisen vart stukken
  2. i overført tyding: livskraft (1), huglag, temperament
    Døme
    • heitt blod;
    • setje blodet i brann
  3. avstamming, skyldskap
    Døme
    • av same blod

Faste uttrykk

  • blod er tjukkare enn vatn
    slektskap betyr meir enn venskap
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
    • ha blått blod i årene;
    • ei kvinne av blått blod
  • eige kjøt og blod
    eigne etterkomarar
  • friskt blod
    nye og yngre krefter
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • gå nokon i blodet
    bli ein del av nokon
    • arbeidet har gått han i blodet
  • med kaldt blod
    utan skruplar;
    roleg og med overlegg
  • setje vondt blod mellom
    skape uvilje eller harme mellom
  • slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Tyding og bruk

  1. landskap som ikkje er skapt av menneske, som har eit plante- og dyreliv, og som kan skildrast ut frå topografi, klima og liknande;
    til skilnad frå byar, parkar, gardar og liknande
    Døme
    • rein og urørt natur;
    • kome seg ut i naturen;
    • vern om naturen;
    • oppleve den storslåtte naturen
  2. den sanselege eller materielle verda som heilskap, den ytre røynda;
    til skilnad frå den åndelege eller indre verda
    Døme
    • lovene i naturen
  3. noko opphavleg, uutvikla, lite påverka av menneska; motsett kultur
    Døme
    • attende til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødd eller opphavleg knippe eigenskapar ved ei gruppe, ein person, ein ting eller eit fenomen;
    vesen, eigenart, grunnhått, drift (3);
    Døme
    • høna er frå naturen si side aktiv
  5. karakteristisk måte å te seg på hos eit levande vesen, typisk med individuelle skilnader i ei gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Døme
    • av natur er eg rastlaus

Faste uttrykk

  • liggje i sakas natur
    vere gjeve av naturlege tilhøve
    • det ligg i sakas natur at frivillig arbeid ikkje er noko vi kan påleggje folk
  • tre av på naturens vegner
    trekkje seg vekk for å gå på do

lynne 1, lynde

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lyndi; av lund (2

Tyding og bruk

grunnpreg i kjenslelivet;
karakteristisk måte å vere og reagere på;
Døme
  • dei er like i lynne;
  • norsk lynne;
  • få folk i godt lynne

kunstnarblod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i overført tyding: anlegg eller temperament (1) som ein kunstnar;
jamfør blod (2)

Faste uttrykk

  • ha kunstnarblod i årene
    • høyre til ein familie av kunstnarar
    • vere ein dyktig kunstnar

hugbrann

substantiv hankjønn

gemytt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med mot (1

Tyding og bruk

Døme
  • ha eit godt gemytt

temperamentsfull

adjektiv

Tyding og bruk

temperament

substantiv inkjekjønn

Uttale

òg -manˊg

Opphav

av latin temperamentum ‘blanding (av kroppsvæskene) i rett høve’

Tyding og bruk

  1. grunnpreg i kjenslelivet til eit individ;
    karakteristisk måte å vere og reagere på;
    Døme
    • ha eit roleg temperament
  2. det å vere livleg eller oppfarande;
    livleg, intenst kjensleliv
    Døme
    • ho har jammen temperament!

sangvinsk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; frå latin ‘blodfull’ av sanguis ‘blod’

Tyding og bruk

lett å kløkkje;
Døme
  • ha eit sangvinsk temperament