Bokmålsordboka
temperamentsfull
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| temperamentsfull | temperamentsfullt | temperamentsfulle | temperamentsfulle |
Betydning og bruk
som har temperament (2), hissig
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| temperamentsfull | temperamentsfullt | temperamentsfulle | temperamentsfulle |