Bokmålsordboka
hvin
substantiv intetkjønn
kvin
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kvin | kvinen | kvin | kvinene |
| intetkjønn | et hvin | hvinet | hvin | hvinahvinene |
| et kvin | kvinet | kvin | kvinakvinene | |
Opphav
norrønt hvinr; av hvineBetydning og bruk
hvinende skrik eller lyd
Eksempel
- høre hvinet fra bilbremser