Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
92 treff
Bokmålsordboka
42
oppslagsord
pekannøtt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stor, avlang nøtt fra treet
Carya illinoinensis
, brukt i mat og til framstilling av matolje
Artikkelside
inntørket
,
inntørka
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
inn
(
2
II)
og
tørke
(
2
II)
Betydning og bruk
som er tørket inn
Eksempel
treet er helt
inntørket
;
en
inntørket
gammel knark
Artikkelside
innskjæring
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
skjære
(
2
II
, 1)
inn
noe som er skåret inn
;
hakk
(
1
I
, 2)
,
skar
(
2
II
, 1)
Eksempel
dype
innskjæringer
i treet
Artikkelside
nurk
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mangel på frodighet og kraft
;
vantrivsel
Eksempel
treet er i
nurken
Artikkelside
midt
2
II
adverb
Opphav
norrønt
miðr
;
jamfør
mid-
Betydning og bruk
om sted: som har like store deler eller områder på hver side
Eksempel
gå
midt
på veien
;
stå
midt
foran slottet
;
være
midt
ute på havet
;
bo
midt
mellom to stoppesteder
om tid: som har like lange perioder på hver side
Eksempel
våkne
midt
på natta
;
sove
midt
på dagen
;
midt
i april
;
gå
midt
under middagen
direkte,
rett
(
3
III
, 5)
Eksempel
hunden kom midt mot meg
;
ordene gikk
midt
i hjertet på henne
Faste uttrykk
midt i laget
middels
midt på treet
midt mellom ytterlighetene; noe middels
Artikkelside
mandarin
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
portugisisk
, malayisk og
hindi
;
fra
sanskrit
mantrin
‘rådgiver’
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: kinesisk embetsmann
søt sitrusfrukt av treet
Citrus reticulata
;
jamfør
klementin
Artikkelside
kunnskapstre
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i Bibelen: treet som gir kunnskap om godt og ondt
;
kunnskapens tre
Eksempel
kunnskapstreet i paradis
i overført betydning
: (all) kunnskap og innsikt
Faste uttrykk
spise av kunnskapstreet
lære
elevene spiste av kunnskapstreet
Artikkelside
kunnskapens tre
Betydning og bruk
Se:
kunnskap
treet i Bibelen som ga kunnskap om godt og ondt
i overført betydning
: kunnskap, lærdom
Artikkelside
kunnskap
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
kun
(
t
)
schap
Betydning og bruk
lærdom
;
viten
;
innsikt
Eksempel
ha stor
kunnskap
om utenlandske forhold
;
ha gode
kunnskaper
i språk
som etterledd i ord som
allmennkunnskap
bransjekunnskap
samfunnskunnskap
kjennskap eller opplysning om noen eller noe
Eksempel
dette er først nå kommet til vår
kunnskap
Faste uttrykk
kunnskapens høyborg
sted der mye
kunnskap
(1)
er samlet,
for eksempel
universitet eller bibliotek
kunnskapens tre
treet i Bibelen som ga kunnskap om godt og ondt
i overført betydning
: kunnskap, lærdom
taus kunnskap
kunnskap som ikke uttrykkes i ord, men som en lærer gjennom handling, bruk og erfaring
Artikkelside
lave
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lafa
;
beslektet
med
lav
(
1
I)
Betydning og bruk
henge i stor mengde eller i klaser
;
bugne
Eksempel
treet
laver
av knopper
drysse ned i mengder, falle i store flak
Eksempel
snøen
laver
ned
Artikkelside
Nynorskordboka
50
oppslagsord
oppsvulming
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at noko har svulma opp eller auka i omfang
Døme
ei oppsvulming av årringane på treet
;
det har skjedd ei oppsvulming av verksemda dei siste åra
Artikkelside
pekannøtt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stor, avlang nøtt frå treet
Carya illinoinensis
, brukt i mat og til framstilling av matolje
Artikkelside
krone
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lågtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
frå
gresk
opphavleg ‘noko krumma’
Tyding og bruk
ring-
eller
hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
Døme
kongen hadde krone på hovudet
;
brura er pynta med krone og sølv
som etterledd i ord som
brurekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Døme
gjere krav på krona
;
krona åtte mykje jord
topp(del), øvste punkt
Døme
setje krone på ei tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir
Døme
ein hjort med krone
isse
Døme
barbere håret på krona
indre krans av blad på blomsterdekke
Døme
blomsteren har raude blad på toppen av krona
greiner og blad på tre med høg, naken stamme
Døme
treet er tett i krona
som etterledd i ord som
furukrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
mynteining i Skandinavia og på Island
;
forkorta
kr
Døme
1 krone = 100 øre
;
betale tusen kroner
;
danske kroner
kronestykke
Døme
krona trilla over golvet
myntside med bilete av ei
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
krona på verket
det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside
kaste
2
II
kasta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kasta
Tyding og bruk
sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap
;
hive
(3)
;
slengje
Døme
kaste spyd
;
dei kasta jord på kista
;
ho kasta boka i veggen
slengje eller leggje frå seg
;
sleppe
(
3
III)
Døme
treet har kasta lauvet
;
dei kastar saman lauvet i ein dunge
;
kaste alt ein har i hendene
;
ho kastar jakka i varmen
;
han kasta fram eit forslag
gjere brå rørsle
Døme
han kastar med nakken
;
ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
vrake
(1)
Døme
ho vart kasta som leiar
;
du kastar vekk tida
;
dei kasta alle hemningar
setje
not
(
1
I)
eller
line
(
1
I
, 3)
i sjøen
Døme
kaste etter sild
;
dei kasta etter aure
sende
;
lage
Døme
kaste skugge
;
lyden vart kasta attende
i
overført tyding
: sende, overføre, skape
Døme
ho prøver å kaste mistanke på søstera
;
de kasta tvil over forklaringa
flytte med makt
;
jage ut
;
fordrive
Døme
politiet kasta han i fengsel
;
familien vart kasta på dør
om dyr: fø for tidleg, abortere
Døme
kua kasta kalven
sy over stoffkant med
kastesting
Faste uttrykk
kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet
;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste av seg
ta eller slengje av seg
;
kle av seg
dei kastar av seg kleda
;
ho kasta av seg ryggsekken
løne seg
;
gje forteneste
verksemda kastar lite av seg
i
overført tyding
: gjere seg fri frå
dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge
;
han kasta forbanninga av seg
;
vi har kasta av oss blygselen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
kaste inn handkledet
i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
gje opp, trekkje seg
ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
kaste jakka
ta av seg jakka
førebu seg på å ta eit krafttak
kaste korta
gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har
;
slutte å spele
i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
kaste lys over
gjere forståeleg
;
opplyse
(3)
dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
kaste opp
grave ut
kaste opp ei grøft
spy
(
2
II
, 1)
;
brekke seg
han var så nervøs at han kasta opp på scena
kaste over
sy rundt kanten med
kastesting
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kaste seg bort
gifte seg for tidleg eller med feil person
ho kasta seg bort til ein fattiggut
;
du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
kaste seg rundt
gjere noko med ein gong utan planlegging
når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut
;
eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
kaste seg ut/inn i
begynne å gjere noko med stor begeistring
eg kastar meg inn i debatten
;
han kasta seg ut i leiken
kaste seg
slengje eller vri brått på kroppen
ho låg og kasta seg i senga heile natta
;
han kastar seg mot døra
;
keeperen kasta seg over ballen
kaste vrak på
forkaste
;
vrake
(1)
kaste vrak på tradisjonane
kome som kasta på
kome uplanlagd eller utan forvarsel
snøen kjem alltid som kasta på dei
;
at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg
Artikkelside
nokolite
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje lite
;
heller mykje
;
ein del
Døme
det vart
nokolite
eple på treet
brukt som
adverb
vere
nokolite
tjukk
Artikkelside
innskjering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
skjere
(
3
III
, 1)
inn
noko som er skore inn
;
hakk
(
1
I
, 2)
,
skar
(
2
II
, 1)
Døme
djupe innskjeringar i treet
Artikkelside
nedfallsfrukt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
frukt som har falle ned frå treet
Artikkelside
midt
2
II
adverb
Opphav
norrønt
miðr
;
jamfør
mid-
Tyding og bruk
om stad: som har like store delar eller område på kvar side
Døme
stå midt på golvet
;
bu midt mellom to stasjonar
om tid: som har like lange periodar på kvar side
Døme
midt på lyse dagen
;
midt i veka
;
midt på sommaren
;
gå midt under middagen
direkte,
rett
(
3
III
, 6)
Døme
hunden kom midt imot meg
Faste uttrykk
midt i laget
middels
midt på treet
middels
Artikkelside
mandarin
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
portugisisk
, malayisk og
hindi
;
frå
sanskrit
mantrin
‘rådgjevar’
Tyding og bruk
om eldre forhold: kinesisk embetsmann
søt sitrusfrukt av treet
Citrus reticulata
;
jamfør
klementin
Artikkelside
skot
,
skott
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skot
Tyding og bruk
det å skyte, fyre av skotvåpen
Døme
skyte
skot
på
skot
som etterledd i
børseskot
varselskot
smell når ein fyrer av eit skotvåpen
høyre eit
skot
stode som gjer det mogleg å skyte
få
skot
på noko
kule
(
1
I)
, patron(1),
prosjektil
Døme
ha to
skot
att
;
skyte med skarpe
skot
;
løyse eit
skot
;
gå som eit
skot
–
fare svært snøgt
i ballspel: kast, slag, spark av ballen mot mål
Døme
ikkje ha
skot
på mål
;
skotet
gjekk i mål
det at noko skyt fram
;
ny spire frå rot
;
i
botanikk
: ny kvist frå stamme
Døme
det er
skot
i treet
–
det er vokster
plantedel som skyt fram frå ein knopp
;
renning
(
3
III)
om våren set, skyt plantene nye
skot
;
i
skotet
–
sterkt etterspurd
ting som blir fram-
eller
tilskoten
eller
tillagd
til dømes
garnskot
innskot
samanskot
tilskot
tilbygg til eit hus
;
sval
(
1
I)
tørkehus
;
skytje
Faste uttrykk
sitje som eit skot
vere ein fulltreffar, høve framifrå
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100