Avansert søk

92 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

pekannøtt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stor, avlang nøtt fra treet Carya illinoinensis, brukt i mat og til framstilling av matolje

inntørket, inntørka

adjektiv

Opphav

av inn (2 og tørke (2

Betydning og bruk

som er tørket inn
Eksempel
  • treet er helt inntørket;
  • en inntørket gammel knark

innskjæring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å skjære (2, 1) inn
  2. noe som er skåret inn;
    Eksempel
    • dype innskjæringer i treet

nurk 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mangel på frodighet og kraft;
vantrivsel
Eksempel
  • treet er i nurken

midt 2

adverb

Opphav

norrønt miðr; jamfør mid-

Betydning og bruk

  1. om sted: som har like store deler eller områder på hver side
    Eksempel
    • midt på veien;
    • stå midt foran slottet;
    • være midt ute på havet;
    • bo midt mellom to stoppesteder
  2. om tid: som har like lange perioder på hver side
    Eksempel
    • våkne midt på natta;
    • sove midt på dagen;
    • midt i april;
    • midt under middagen
  3. Eksempel
    • hunden kom midt mot meg;
    • ordene gikk midt i hjertet på henne

Faste uttrykk

  • midt i laget
    middels
  • midt på treet
    midt mellom ytterlighetene; noe middels

mandarin 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom portugisisk , malayisk og hindi; fra sanskrit mantrin ‘rådgiver’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: kinesisk embetsmann
  2. søt sitrusfrukt av treet Citrus reticulata;
    jamfør klementin

kunnskapstre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i Bibelen: treet som gir kunnskap om godt og ondt;
    Eksempel
    • kunnskapstreet i paradis
  2. i overført betydning: (all) kunnskap og innsikt

Faste uttrykk

  • spise av kunnskapstreet
    lære
    • elevene spiste av kunnskapstreet

kunnskapens tre

Betydning og bruk

  1. treet i Bibelen som ga kunnskap om godt og ondt
  2. i overført betydning: kunnskap, lærdom

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kun(t)schap

Betydning og bruk

  1. lærdom;
    Eksempel
    • ha stor kunnskap om utenlandske forhold;
    • ha gode kunnskaper i språk
  2. kjennskap eller opplysning om noen eller noe
    Eksempel
    • dette er først nå kommet til vår kunnskap

Faste uttrykk

  • kunnskapens høyborg
    sted der mye kunnskap (1) er samlet, for eksempel universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som ga kunnskap om godt og ondt
    • i overført betydning: kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ikke uttrykkes i ord, men som en lærer gjennom handling, bruk og erfaring

lave

verb

Opphav

norrønt lafa; beslektet med lav (1

Betydning og bruk

  1. henge i stor mengde eller i klaser;
    Eksempel
    • treet laver av knopper
  2. drysse ned i mengder, falle i store flak
    Eksempel
    • snøen laver ned

Nynorskordboka 50 oppslagsord

oppsvulming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at noko har svulma opp eller auka i omfang
Døme
  • ei oppsvulming av årringane på treet;
  • det har skjedd ei oppsvulming av verksemda dei siste åra

pekannøtt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stor, avlang nøtt frå treet Carya illinoinensis, brukt i mat og til framstilling av matolje

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen

kaste 2

kasta

verb

Opphav

norrønt kasta

Tyding og bruk

  1. sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap;
    Døme
    • kaste spyd;
    • dei kasta jord på kista;
    • ho kasta boka i veggen
  2. slengje eller leggje frå seg;
    Døme
    • treet har kasta lauvet;
    • dei kastar saman lauvet i ein dunge;
    • kaste alt ein har i hendene;
    • ho kastar jakka i varmen;
    • han kasta fram eit forslag
  3. gjere brå rørsle
    Døme
    • han kastar med nakken;
    • ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
  4. Døme
    • ho vart kasta som leiar;
    • du kastar vekk tida;
    • dei kasta alle hemningar
  5. setje not (1 eller line (1, 3) i sjøen
    Døme
    • kaste etter sild;
    • dei kasta etter aure
  6. sende;
    lage
    Døme
    • kaste skugge;
    • lyden vart kasta attende
  7. i overført tyding: sende, overføre, skape
    Døme
    • ho prøver å kaste mistanke på søstera;
    • de kasta tvil over forklaringa
  8. flytte med makt;
    jage ut;
    Døme
    • politiet kasta han i fengsel;
    • familien vart kasta på dør
  9. om dyr: fø for tidleg, abortere
    Døme
    • kua kasta kalven
  10. sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

  • kaste auga på
    bli interessert i
    • investorane har kasta auga på Golsfjellet;
    • han kasta auga sine på mediebransjen
  • kaste av seg
    • ta eller slengje av seg;
      kle av seg
      • dei kastar av seg kleda;
      • ho kasta av seg ryggsekken
    • løne seg;
      gje forteneste
      • verksemda kastar lite av seg
    • i overført tyding: gjere seg fri frå
      • dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge;
      • han kasta forbanninga av seg;
      • vi har kasta av oss blygselen
  • kaste eit auge på
    sjå snøgt og overflatisk på
    • han kasta eit auge på fotografiet
  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
  • kaste inn handkledet
    • i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
    • gje opp, trekkje seg
      • ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
  • kaste jakka
    • ta av seg jakka
    • førebu seg på å ta eit krafttak
  • kaste korta
    • gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har;
      slutte å spele
    • i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
      • han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
  • kaste lys over
    gjere forståeleg;
    opplyse (3)
    • dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
  • kaste opp
    • grave ut
      • kaste opp ei grøft
    • spy (2, 1);
      brekke seg
      • han var så nervøs at han kasta opp på scena
  • kaste over
    sy rundt kanten med kastesting
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressa vart kasta på dør da møtet tok til
  • kaste seg bort
    gifte seg for tidleg eller med feil person
    • ho kasta seg bort til ein fattiggut;
    • du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
  • kaste seg rundt
    gjere noko med ein gong utan planlegging
    • når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut;
    • eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
  • kaste seg ut/inn i
    begynne å gjere noko med stor begeistring
    • eg kastar meg inn i debatten;
    • han kasta seg ut i leiken
  • kaste seg
    slengje eller vri brått på kroppen
    • ho låg og kasta seg i senga heile natta;
    • han kastar seg mot døra;
    • keeperen kasta seg over ballen
  • kaste vrak på
    forkaste;
    vrake (1)
    • kaste vrak på tradisjonane
  • kome som kasta på
    kome uplanlagd eller utan forvarsel
    • snøen kjem alltid som kasta på dei;
    • at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg

nokolite

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje lite;
heller mykje;
ein del
Døme
  • det vart nokolite eple på treet
  • brukt som adverb
    • vere nokolite tjukk

innskjering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å skjere (3, 1) inn
  2. noko som er skore inn;
    Døme
    • djupe innskjeringar i treet

nedfallsfrukt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

frukt som har falle ned frå treet

midt 2

adverb

Opphav

norrønt miðr; jamfør mid-

Tyding og bruk

  1. om stad: som har like store delar eller område på kvar side
    Døme
    • stå midt på golvet;
    • bu midt mellom to stasjonar
  2. om tid: som har like lange periodar på kvar side
    Døme
    • midt på lyse dagen;
    • midt i veka;
    • midt på sommaren;
    • gå midt under middagen
  3. Døme
    • hunden kom midt imot meg

Faste uttrykk

  • midt i laget
    middels
  • midt på treet
    middels

mandarin 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom portugisisk , malayisk og hindi; frå sanskrit mantrin ‘rådgjevar’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kinesisk embetsmann
  2. søt sitrusfrukt av treet Citrus reticulata;
    jamfør klementin

skot, skott 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skot

Tyding og bruk

  1. det å skyte, fyre av skotvåpen
    Døme
    • skyte skotskot
    • smell når ein fyrer av eit skotvåpen
      • høyre eit skot
    • stode som gjer det mogleg å skyte
      • skot på noko
  2. kule (1, patron(1), prosjektil
    Døme
    • ha to skot att;
    • skyte med skarpe skot;
    • løyse eit skot;
    • gå som eit skotfare svært snøgt
  3. i ballspel: kast, slag, spark av ballen mot mål
    Døme
    • ikkje ha skot på mål;
    • skotet gjekk i mål
  4. det at noko skyt fram;
    ny spire frå rot;
    i botanikk: ny kvist frå stamme
    Døme
    • det er skot i treetdet er vokster
    • plantedel som skyt fram frå ein knopp;
      renning (3
      • om våren set, skyt plantene nye skot;
      • i skotetsterkt etterspurd
  5. ting som blir fram- eller tilskoten eller tillagd
  6. tilbygg til eit hus;

Faste uttrykk

  • sitje som eit skot
    vere ein fulltreffar, høve framifrå