Bokmålsordboka
klementin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en klementin | klementinen | klementiner | klementinene |
Opphav
etter navnet til den algeriske lekbroren frère Clément, som avlet fram sorten i 1902Betydning og bruk
foredlet sort mandarin (1, 2) uten steiner