Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

instinkt

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin instinctus ‘tilskyndelse’

Betydning og bruk

  1. medfødt anlegg for visse handlinger som ubevisst tjener bestemte formål;
    medfødt drift;
    naturlig tilbøyelighet
    Eksempel
    • dyrets instinkt forteller det når det er fare på ferde;
    • villreinen følger sitt instinkt og trekker mot været;
    • handle på instinkt;
    • mitt instinkt fortalte meg at ikke alt var som det skulle
  2. Eksempel
    • han har et sikkert instinkt når det gjelder forretninger

nese

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nǫs

Betydning og bruk

  1. lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr;
    jamfør snute (1)
    Eksempel
    • en søt nese med fregner;
    • være tett i nesa;
    • det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
  2. evne til å lukte (med nesa);
    Eksempel
    • hunden har en veldig skarp nese
  3. i overført betydning: evne til å oppdage eller oppfatte noe;
    Eksempel
    • hun har en sikker nese for antikviteter
  4. framspringende, spiss del av noe som angir retning
    Eksempel
    • nesa på et fly;
    • skipet snudde nesa mot nord;
    • det var på tide å vende nesa hjemover

Faste uttrykk

  • bein i nesa
    sterk vilje og evne til å tåle motstand
  • bite seg i nesa på
    være sikker på
  • få lang nese
    bli narret
  • grine på nesa
    vise misnøye
    • han griner på nesa når han leser regnskapene;
    • hun grinte på nesa av den sterke dunsten
  • gå etter nesa
    gå rett fram (uten å vite veien)
  • gå med nesa i en klut
    • ha sorg eller kjenne skam
    • være sterkt forkjølet med rennende nese
      • jeg har gått med nesa i en klut hele uka
  • gå på nesa
    falle forover
  • ikke se lenger enn nesa rekker
    være kortsynt
  • med nesa i
    helt oppslukt av, intenst opptatt med
    • sitte med nesa i en bok;
    • hun går konstant med nesa i mobilen
  • nesa i sky / nesa i været
    brukt om å ha en overlegen mine eller være høy på pæra
    • de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene;
    • han stakk nesa i været og gikk;
    • gå med nesa høyt i sky
  • peke nese av
    sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
  • pusse nesa
    snyte seg
  • rett foran/for nesa på noen
    like foran noen
    • hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror;
    • boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rynke på nesa
    vise misnøye
  • som snytt ut av nesa på
    helt lik (en slektning eller lignende)
    • hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
  • stikke nesa fram
    gjøre seg bemerket;
    stikke seg fram
    • hun er uredd og tør å stikke nesa fram
  • stikke nesa i noe
    blande seg opp i noe som ikke angår en
    • jeg vil nødig stikke nesa i andres saker;
    • slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
  • ta ved nesa
    narre, bedra

vær 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt veðr

Betydning og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med hensyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Eksempel
    • godvær, klarvær, regnvær, sommervær, vintervær;
    • pent, stygt, kaldt, varmt, godt, dårlig, ustadig vær;
    • det er kaldt, varmt i været
  2. (høyere) luft(lag)
    Eksempel
    • hendene i været!
    • stige til værs;
    • jenta har skutt i væretvokst raskt;
    • svare bort i væretmeningsløst;
    • i hytt og værse hytt
  3. sterk vind (og nedbør)
    Eksempel
    • været stod på fra havet;
    • gå, seile mot været
    • i overført betydning:
      • det følger et friskt vær med ham
  4. Eksempel
    • trekke været;
    • ta etter været;
    • ta været fra noen (og) hver
  5. Eksempel
    • hunden hadde været av en bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vær
    be om nåde
  • i hardt vær
    i vansker på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • komme under vær med
    (ved omveier) få rede på noe (hemmelig)
  • ligge på været
    ligge omtrent stille mot vinden
  • snakke om vær og vind
    snakke om løst og fast

fingerspissfølelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tev

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þefr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kjenne teven av noe(n) i nakkenha noe(n) like bak seg
  2. særlig om vilt: teft, vær (3, 4)
    Eksempel
    • teven av et dyr
  3. vond lukt, stank
    Eksempel
    • en stram, råtten tev

teft

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt þefr; jamfør tev

Betydning og bruk

  1. lukt av (spor etter) dyr eller mennesker
    Eksempel
    • kjenne noe(n) på teften;
    • bikkja fikk teften av elg;
    • miste teftenluktesansen, sporsansen
  2. sans for hva som passer eller er mulig (på et visst tidspunkt)
    Eksempel
    • ha politisk teftha evne til å drive politikk

snus

substantiv hankjønn

Opphav

av snuse

Betydning og bruk

  1. tobakk i pulverform
    Eksempel
    • ta seg en pris snus

Faste uttrykk

  • fint som snus
    (fra svensk) helt fint, storartet
  • få snusen i
    få rede på, nyss om

satans

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en satans slyngel;
    • et satans leven
  2. som adverb:
    Eksempel
    • han har en satans god teft

Nynorskordboka 12 oppslagsord

vêr 2, ver 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt veðr

Tyding og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Døme
    • godt, ustadig, stygt vêr;
    • det er kaldt, varmt i vêret
  2. (høgare) luft(lag)
    Døme
    • stige til vêrs;
    • hendene i vêret!
    • jenta har skote i vêrethar vakse snøgt;
    • i hytt og vêrsjå hytt (1
  3. sterk vind (og nedbør)
    Døme
    • vêret stod på frå havet;
    • gå, sigle mot vêret
      • det følgjer eit friskt vêr med henne
  4. Døme
    • dra vêret;
    • ta etter vêret;
    • dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
  5. Døme
    • hunden hadde vêret av ein bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vêr
    freiste å oppna godvilje, nåde
  • få vêret av
    òg overf: få greie på, nyss om noko (løynleg)
  • gå i vêret
    stige sterkt
    • prisane gjekk i vêret
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
  • liggje på vêret
    liggje mest stille mot vinden
    • båten låg på vêret
  • snakke om vêr og vind
    snakke om laust og fast

instinkt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin instinctus ‘tilskunding’

Tyding og bruk

  1. medfødd gjevnad (2) til å handle føremålstenleg utan klart medvit om mål eller middel;
    medfødd drift;
    umedviten forståing
    Døme
    • villreinen følgjer instinktet sitt og går mot vinden;
    • handle på instinkt;
    • instinktet mitt fortalde meg at noko var gale
  2. Døme
    • han hadde eit sikkert instinkt når det galdt forretningar

nuss

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nusse

Tyding og bruk

  1. kjærteikn med munnen;
    Døme
    • nuss og klem
  2. Døme
    • kjenne nussen av bjørn;
    • få nussen av noko

nase 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nǫs

Tyding og bruk

  1. lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr;
    jamfør snut (1)
    Døme
    • ha krum nase;
    • vere tett i nasen;
    • det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
  2. evne til å lukte (med nasen);
    Døme
    • hunden har ein skarp nase
  3. i overført tyding: evne til å oppdage eller oppfatte noko;
    Døme
    • ha nase for det som rører seg i tida
  4. framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
    Døme
    • nasen på eit fly;
    • skipet snudde nasen mot aust;
    • det var på tide å vende nasen heimover

Faste uttrykk

  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • bite seg i nasen på
    vere sikker på
  • få lang nase
    bli narra
  • grine på nasen
    vise misnøye
    • ho grein på nasen av det dårlege resultatet;
    • kaffien var kald, og han grein på nasen
  • gå etter nasen
    gå rett fram (utan å vite vegen)
  • gå med nasen i ein klut
    ha sorg eller kjenne skam
  • gå på nasen
    dette framover
  • ikkje sjå lenger enn nasen rekk
    vere kortsynt
  • med nasen i
    heilt oppslukt av, intenst oppteken med
    • sitje med nasen i ei avis;
    • han går konstant med nasen i mobilen
  • nasen i sky / nasen i vêret
    brukt om å ha ei overlegen mine eller vere høg på pæra
    • utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg;
    • sprade forbi alle med med nasen i vêret;
    • stikke nasen høgt i sky
  • peike nase av
    setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
  • pusse nasen
    snyte seg
  • rett for nasen på nokon
    like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
    • ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rukke på nasen
    vise misnøye
  • som snytt ut av nasen på
    oppsiktsvekkjande lik
    • den guten er som snytt ut av nasen på far sin
  • stikke nasen fram
    markere seg, bli lagd merke til;
    stikke seg fram
    • takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
  • stikke nasen i
    blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
  • ta ved nasen
    narre, snyte (nokon)

teft

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av norrønt þefr m; same opphav som tev

Tyding og bruk

  1. lukt av (spor etter) dyr eller menneske;
    Døme
    • hunden fekk teft av elgen
  2. Døme
    • få teft av noko
  3. luktesans (hos hund);
    evne til å kjenne dyr eller menneske på lukta;
    Døme
    • miste tefta
  4. i overført tyding, hos folk: beinveges sansing, instinktiv forståing;
    Døme
    • politisk teft;
    • ha teft for forretningar

fingerspisskjensle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fingerspissfølelse

substantiv hankjønn

tev

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þefr ‘tev, smak’

Tyding og bruk

  1. pust (1, ande(drag)
    Døme
    • dra, halde, miste teven;
    • ta teven frå nokon;
    • kjenne teven av noko(n) i nakken
  2. vêr, teft (av vilt)
    Døme
    • få teven av byttetsnuse opp, kome på spor av
  3. (vond) lukt, stank
    Døme
    • illtev;
    • råtev;
    • ein stram, roten tev

snus 2

substantiv hankjønn

Opphav

av snuse

Tyding og bruk

Døme
  • få snusen ifå greie på, høyre nyss om

snugg

substantiv hankjønn

Opphav

av snugge

Tyding og bruk

  1. kaldt (og rått) vinddrag;
  2. lukt, teft av;
    snev av