Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

ishavsskipper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skipper på ishavsskute

hollender

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig bare om person fra det nordvestlige Nederland

Betydning og bruk

  1. nederlandsk fartøy
  2. apparat for tilberedning av papirmasse

Faste uttrykk

  • den flygende hollender
    skip eller skipper som ifølge et sagn må seile til evig tid som straff for gudsbespottelse

den flygende hollender

Betydning og bruk

skip eller skipper som ifølge et sagn må seile til evig tid som straff for gudsbespottelse;

nautilus

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk , av nautes ‘skipper’

Betydning og bruk

hver av flere tropiske blekksprutarter av slekta Nautilus

kaptein

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk kapitein og fransk capitaine, fra middelalderlatin capitaneus; av latin caput ‘hode’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en kaptein er leder eller nestkommanderende for et kompani
  2. Eksempel
    • kapteinen har hovedansvaret for skipets sjødyktighet
  3. i idrett: spiller som er leder for lagkameratene
    Eksempel
    • hun er kaptein på landslaget

jakteskipper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skipper på en jakt (1

gamlebåt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i bestemt form entall: båten en eide eller brukte før
Eksempel
  • han var skipper på gamlebåten

skuteløs, skutelaus

adjektiv

Betydning og bruk

mest i forbindelsen

Faste uttrykk

  • skipper skuteløs
    person som har mistet sin skute eller sin stilling

skip 1, skipp

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk av skipper ‘skipper’

Betydning og bruk

lagkaptein i curling

astronaut

substantiv hankjønn

Uttale

astronauˊt

Opphav

fra engelsk; nydanning av gresk astro- og nautes ‘skipper’

Betydning og bruk

(amerikansk) romfarer;
mannskap på et romskip;
jamfør kosmonaut

Nynorskordboka 10 oppslagsord

ishavsskipper

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skipper på ishavsskute

den flygande hollendaren

Tyding og bruk

skip eller skipper som etter ei segn må segle til evig tid som straff for gudsspott;
Sjå: hollendar

hollendar

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg berre om person frå det nordvestlege Nederland

Tyding og bruk

  1. nederlandsk fartøy
  2. maskin til å lage papirmasse

Faste uttrykk

  • den flygande hollendaren
    skip eller skipper som etter ei segn må segle til evig tid som straff for gudsspott

nautilus

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk , av nautes ‘skipper’

Tyding og bruk

kvar av fleire tropiske blekksprutarter av slekta Nautilus

kaptein

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk kapitein og fransk capitaine, frå mellomalderlatin capitaneus; av latin caput ‘hovud’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kapteinen er leiar eller nestkommanderande for eit kompani
  2. Døme
    • kapteinen gav ordre om at alle skulle forlate skipet
  3. i idrett: spelar som er leiar for lagkameratane
    Døme
    • han var kaptein da laget vart seriemeister;
    • kapteinen sette straffen i mål

jakteskipper

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skipper på ei jakt (1

skip 1, skipp

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk av skipper ‘skipper’

Tyding og bruk

lagkaptein i curling

skutelaus

adjektiv

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • skipper skutelaus
    person som har mista skuta el. stillinga si

skute 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skúta; samanheng med skyte

Tyding og bruk

Døme
  • frakteskute;
  • seglskute;
  • vere skipper på eiga skute;
  • styre skuta i åkerenmislykkast i noko

astronaut

substantiv hankjønn

Uttale

astronauˊt

Opphav

frå engelsk; nylaging av gresk astro- og nautes ‘skipper’

Tyding og bruk

(amerikansk) romfarar;
mannskap på eit romskip;
jamfør kosmonaut