Nynorskordboka
skøyte 1
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei skøyte | skøyta | skøyter | skøytene |
Opphav
nederlandsk schuit; same opphav som skute (1Tyding og bruk
sterkbygd, spissgatta dekksfartøy (oftast mellom ti og femten meter langt)
- som etterledd i
- fiskeskøyte
- frakteskøyte
- losskøyte
- redningsskøyte