Nynorskordboka
nautilus
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein nautilus | nautilusen | nautilusar | nautilusane |
Opphav
gjennom latin; frå gresk , av nautes ‘skipper’Tyding og bruk
kvar av fleire tropiske blekksprutarter av slekta Nautilus