Avansert søk

37 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

motsatt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er stilt eller beveger seg direkte mot
    Eksempel
    • motsatt side av veien;
    • gå i motsatt retning
  2. helt ulik;
    omvendt
    Eksempel
    • gjøre ting i motsatt rekkefølge;
    • du har misforstått, det var motsatt;
    • i motsatt fall ringer du;
    • + og – er motsatte fortegn
    • brukt substantivisk
      • det motsatte av ‘lys’ er ‘mørk’;
      • virkningen ble den stikk motsatte av det de ventet

Faste uttrykk

  • motsatte blader
    i botanikk: blader som sitter to og to på hver side av stengelen i samme høyde

de olympiske ringene

Betydning og bruk

symbol for olympiske leker med fem ringer med ulike farger som står for vennskap mellom de fem verdensdelene;

olympisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller hører til en olympiade
    Eksempel
    • bli olympisk mester;
    • olympisk gullmedalje;
    • tenne den olympiske ilden
  2. i mytologi: som gjelder de greske gudene som bodde på fjellet Ólymbos
    Eksempel
    • de olympiske guder

Faste uttrykk

  • de olympiske ringene
    symbol for olympiske leker med fem ringer med ulike farger som står for vennskap mellom de fem verdensdelene
  • olympiske leker
    internasjonal idrettskonkurranse som blir holdt hvert fjerde år, sommer og vinter, på skiftende steder;
    olympiade;
    forkortet OL

landsnummer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nummer en skal slå før abonnentens nummer når en ringer til utlandet
Eksempel
  • Belgia har landsnummer 32

opptattsignal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

eget signal som en hører i telefonen når en ringer et nummer som alt har en samtale

engelskmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person fra England;
    jamfør brite (2)
    Eksempel
    • engelskmenn som støtter sitt lokale fotballag
  2. knute som blir brukt for å feste et tau til en krok;
  3. i turn: avhopp fra svingstang eller ringer med baklengs salto
    Eksempel
    • engelskmann med skru

klokke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt klokka, fra lavtysk eller middelalderlatin; trolig opprinnelig keltisk lydord

Betydning og bruk

  1. dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med;
    stor bjelle
    Eksempel
    • støpe klokker;
    • det kimer i klokker;
    • ringe med klokkene
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • kunne klokka;
    • kikke på klokka;
    • klokka tikker og går;
    • det hang en klokke på veggen
  3. Eksempel
    • hvor mye er klokka?
    • vi møtes klokka åtte;
    • klokka er ti;
    • klokka nærmer seg fire;
    • stille klokka;
    • passe klokka;
    • skru klokka tilbake
  4. apparat som gir lydsignal
    Eksempel
    • klokka ringer når det er mat
  5. kuppelformet beholder
  6. klokkeformet blomst

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • gå som en klokke
    fungere jevnt og sikkert
  • klokka tikker
    det haster
    • klokka tikker for etterforskningen
  • klokken er slagen
    det er over, forbi med noe

klokker

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klokkari, opprinnelig ‘den som ringer med kirkeklokka’, fra lavtysk; etter middelalderlatin

Betydning og bruk

kirkelig ansatt som er prestens medhjelper

Faste uttrykk

  • når det regner på presten, så drypper det på klokkeren
    når en har suksess, kommer det også andre i nærheten til gode

kringle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kringla

Betydning og bruk

  1. søtt bakverk, ofte formet som en ring eller som to ringer slynget i hverandre
    Eksempel
    • en hjemmelaget kringle med fyll;
    • servere kaffe og kringle
  2. rund skive;
    trinse på skistav
  3. åttetallsformet knop (1

kjede 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk kede, fra latin catena; beslektet med kjetting

Betydning og bruk

bånd av ledd eller ringer (av metall) som henger sammen;
Eksempel
  • ha et kjede rundt halsen;
  • smøre kjedet før en starter sykkelsesongen

Nynorskordboka 1 oppslagsord

ringe 2, ringje 2

ringa, ringja

verb

Opphav

norrønt hringja

Tyding og bruk

  1. få ei klokke eller liknande til å ljode;
    varsle med ei klokke;
    • ringe med kyrkjeklokkene;
    • ringe inn ei høgtid;
    • ringe på døra;
    • det ringer ut etter skuletimen;
    • telefonen ringer
    • ringe ein opp;
    • ringe til Bergen;
    • ringe etter drosje;
    • det ringer for øyra;
    • ringe for siste rundeidr: varsle om at det berre er éin runde att; overf: nærme seg slutten (på noko)