Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

vagge 2

vagga

verb

Opphav

norrønt vaga; samanheng med vege (2

Tyding og bruk

røre seg (seint) frå den eine til den andre sida;
Døme
  • båten vaggar;
  • ha ei vaggande gonge;
  • vagge med hoftene
Artikkelside

uruggeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje til å rugge;
    Døme
    • ho er uruggeleg (i saka);
    • dette står uruggeleg (fast)
  2. Døme
    • uruggelege mengder
    • som adverb:
      • uruggeleg stor
Artikkelside

svinge

svinga

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. føre i boge
    Døme
    • svinge sverdet, øksa
    • slengje
      • svinge seg frå grein til grein;
      • svinge seg opp til velstand;
      • svinge seg over gjerdet
  2. Døme
    • svinge båten rundt;
    • svinge seg i dansen;
    • svinge om el. rundt noko;
    • svinge på rattet;
    • båten svinga rundt neset;
    • bilen svinga opp framfor døra
  3. gå i boge
    Døme
    • pendelen svingar
    • skifte (2, veksle
      • prisane svinga sterkt;
      • folkemeininga svingar – slår om;
      • svinge mellom vonløyse og tru
  4. i presens partisipp i eidar:
    Døme
    • kom deg vekk, for svarte svingande!
  5. danse, spele eller syngje swing;
  6. ha rytme, rugge i rytme som er særmerkt for swing;
    Døme
    • musikken svinga bra;
    • få det til å svinge
Artikkelside

slingre

slingra

verb

Opphav

med innverknad frå lågtysk, nederlandsk slingeren; samanheng med slenge (1

Tyding og bruk

  1. slenge, svinge hit og dit
    Døme
    • kjelken slingra i svingane
  2. Døme
    • skuta slingra kraftig i den grove sjøen
Artikkelside

skudre

skudra

verb

Opphav

lågtysk schuddern ‘riste’

Tyding og bruk

  2. skake smått
Artikkelside

runke

runka

verb

Opphav

kanskje samanheng med rugge (2 og ranke (6

Tyding og bruk

  2. gå tungt og seint;
    gå og slenge for seg sjølv
  3. om mann: onanere
Artikkelside

rock, rock and roll

substantiv hankjønn

Uttale

utt råkˊk ‘n råll

Opphav

engelsk eigenleg ‘rugge og rulle’

Tyding og bruk

(dans til) jasspåverka popmusikk som kom opp i 1950-åra, med markert, svingande rytme
Døme
  • spele, danse rock
Artikkelside

rukl

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med rugge (2; rugle (1 og rukke (2

Tyding og bruk

noko som er falleferdig eller lase;
Døme
  • riv heile ruklet!
Artikkelside

ruggestol

substantiv hankjønn

Opphav

av rugge (2

Tyding og bruk

Artikkelside

rugg

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje samanheng med rugge (2 og ruge (1

Tyding og bruk

stort, kraftig menneske eller dyr
Døme
  • ein svær rugg av ein okse
Artikkelside
Side 2 av 3