Nynorskordboka
rugle 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei rugle | rugla | rugler | ruglene |
Opphav
kanskje samanheng med rukke (1Tyding og bruk
liten bulk, hump;
ujamt punkt
Døme
- glaset har mange rugler