Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

vise til rette

Tyding og bruk

Artikkelside

vise til rette/rettes

Tyding og bruk

Sjå: rett
  1. Døme
    • læraren viste eleven til rette
  2. hjelpe, rettleie
    Døme
    • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside

vise 3

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (2

Tyding og bruk

  1. la nokon sjå;
    peike ut;
    Døme
    • ho viste meg arbeidsplassen sin;
    • vise billetten;
    • vise vegen;
    • vise korleis det skal gjerast;
    • vise tenner – sjå tann (1);
    • klokka viser seks;
    • kongen viste seg på slottsbalkongen;
    • han har ikkje vist seg på fleire dagar
    • vere å sjå
      • spora viser igjen;
      • like å vise seg – òg: kjekke seg;
      • vis deg som ein mann – stram deg opp;
      • det viste seg å vere rett;
      • skrammene vistest mest ikkje;
      • vise fram;
      • vise omkring, rundt;
      • vise til brevet, søknaden;
      • vise tilbake skuldingane
  2. sende av stad, bort
    Døme
    • vise nokon til ein god lækjar
  3. gje prov for;
    Døme
    • vise kva ein duger til;
    • vise deltaking, takksemd, tillit;
    • vise interesse

Faste uttrykk

  • vise bort
    by å gå bort, ut; utvise
  • vise døra
    kaste (nokon) ut, be forsvinne
  • vise til rette
  • vise tilbake på
    peike tilbake på
Artikkelside

undervise

undervisa

verb

Opphav

frå lågtysk ‘vise til rette’

Tyding og bruk

drive opplæring (av), gje kunnskap (til), lære, instruere, dosere
Døme
  • undervise elevane;
  • undervise i fysikk
Artikkelside

eskorte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin excorrigere ‘følgje, vise til rette’

Tyding og bruk

  1. følgje av personar, køyretøy eller liknande som følgjer med nokon under transport for å verne eller ære dei;
    væpna følgje;
    Døme
    • kongeleg eskorte;
    • dei hadde med to politibilar som eskorte
  2. (person som tilbyr) sosialt samvær eller seksuelle tenester mot betaling
    Døme
    • arbeide som eskorte;
    • utføre tenester som massasje og eskorte
Artikkelside