Avansert søk

226 treff

Nynorskordboka 226 oppslagsord

ville 2

villa

verb

Opphav

norrønt villa; av vill

Tyding og bruk

  1. få til å fare vill;
    Døme
    • ville synet
  2. fare ikring utan å vite kvar ein er

ville 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt villa; av vill

Tyding og bruk

vilje 2

vilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vilja

Tyding og bruk

i tyding 1 sjølvstendig v, i tyding 2–5 hjelpev:
  1. ynskje, ha hug til;
    krevje (med underforstått infinitiv)
    Døme
    • korkje kunne eller vilje
    • ordtøke:
      • korleis du vil, vil eg tvert imot;
      • folket vil fridom;
      • ho ville at du skulle kome;
      • at nokon vil seg så vondt!
      • kva vil du her?
      • vilje nokon til livs;
      • vilje av garde, heim, ut;
      • vilje forbi;
      • vilje fram i verda
    • perfektum partisipp:
      • det var vilja verk;
      • vilja drapviljedrap
  2. med infinitiv etter: ynskje, ha hug til, krevje
    Døme
    • eg vil ha mat;
    • alltid vilje vere best;
    • kva vil du gjere no?
    • eg vil i det lengste tru det
    • om ting:
      • klokka vil ikkje gå
  3. om (fram)tid: kome til å (bli eller gjere noko)
    Døme
    • det vil snart syne seg;
    • dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye;
    • dei vil eingong angre det
  4. i preteritum om tenkte tilfelle:
    Døme
    • det ville vere godt om han kom;
    • kva ville du (ha) gjort?
    • i ynskjande utrop:
      • gjev dei ville reise!
  5. med avbleikt tyding
    Døme
    • det vil helst gå godt;
    • eg vil tru at du kjem;
    • det vil seiesjå seie

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks, lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • slike planter veks ikkje ville el. vilt i Noreg
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • Det ville vestenjamfør Vesten
  3. som har mista orienteringssansen;
    forvildra
    Døme
    • døgnvill;
    • rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill;
    • på ville vegar
    • som adverb:
      • vilt framande folkheilt ukjende
  4. ståkande;
    Døme
    • ville barn;
    • ein vill dans;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv
  5. Døme
    • vill forvirring;
    • slå vilt om seg;
    • vere på vill flukt;
    • ein vill plan
    • i politikk:
      • ville rykteutrulege

Faste uttrykk

  • ville røyster
    røyster som fell på kandidat(ar) utanom dei offisielle listene
  • ville streikar
    spontane streikar som ikkje er i samsvar med avtalene i arbeidslivet

sist av alt

Tyding og bruk

framfor alt ikkje;
helst ikkje;
Sjå: sist
Døme
  • det var no det eg sist av alt ville

sist 3

adverb

Opphav

norrønt sízt, opphavleg superlativ av síð ‘seint’, n eintal av sist (1; jamfør sidan (2

Tyding og bruk

  1. etter noko anna;
    seinast;
    Døme
    • kome sist av alle
  2. mot slutten
    Døme
    • sist i september
  3. lengst bak;
    attarst, til slutt
    Døme
    • stå sist i rekkja
  4. dårlegast
    Døme
    • bli sist i tevlinga
  5. som går nærmast føre
    Døme
    • de gjekk same vegen som sist

Faste uttrykk

  • sist av alt
    framfor alt ikkje;
    helst ikkje
    • det var no det eg sist av alt ville
  • sist, men ikkje minst
    til slutt av det som er nemnt, men viktigare enn plasseringa skulle tilseie
  • takk for sist
    • brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
    • brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
  • til sjuande og sist
    heilt til slutt

utløyse

utløysa

verb

Tyding og bruk

  1. frigjere, forløyse
    Døme
    • utløyse evnene;
    • utløyse trongen
    • brukt som adjektiv:
      • det utløysande ordet
  2. få i gang eller vere årsak til
    Døme
    • spenninga kan utløyse krig;
    • framlegget utløyste ville protestar

kunstig

adjektiv

Opphav

av lågtysk kunstich

Tyding og bruk

  1. laga av menneske eller maskinar;
    til skilnad frå naturleg (2)
    Døme
    • ho hadde to kunstige hofter;
    • dropsa var laga med kunstig søtstoff
  2. som ikkje verkar ekte eller oppriktig;
    Døme
    • setje eit kunstig skilje;
    • han hadde ei kunstig framferd
    • brukt som adverb
      • ho oppførte seg kunstig og unaturleg

Faste uttrykk

  • kunstig anding
    • metode for å starte eller oppretthalde anding hos ein person som ikkje pustar sjølv
      • dei gav kunstig anding og hjartemassasje til sjukebilen kom
    • økonomisk eller annan støtte til verksemd eller liknande som ikkje ville klart seg utan
      • næringa har fått millionar i kunsting anding
  • kunstig intelligens
    eigenskap ved datamaskinar som minner om menneskeleg intelligens, til dømes evne til å lære og korrigere seg sjølv;
    jamfør KI
  • kunstig koma
    det at ein person er lagt i koma (1 under medisinsk kontroll, for at pasienten skal få ro og sleppe påkjenningar

tukle

tukla

verb

Opphav

norrønt þukla; av tukke (2

Tyding og bruk

  1. ta på eller manøvrere med fingrane;
    Døme
    • tukle med geværet;
    • sitje og tukle med håret sitt
  2. i overført tyding: forandre til det verre;
    øydeleggje
    Døme
    • tukle med naturen;
    • dessverre vart lova tukla med
  3. ta på med ein seksuell hensikt;
    Døme
    • tukle med seg sjølv;
    • ho ville ikkje bli tukla med

sår 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sár; jamfør sår (2

Tyding og bruk

  1. skade på hud eller slimhinne
    Døme
    • forbinde eit sår;
    • eit sår på leggen;
    • såret har slutta å blø
  2. skade på overflata av noko
    Døme
    • ei furu med svære sår i borken;
    • sår i lakken;
    • store sår i landskapet etter utbygginga
  3. sjeleleg smerte;
    sorg, hugverk, pine
    Døme
    • rive opp gamle sår

Faste uttrykk

  • plaster på såret
    noko ein får som erstatning for det ein ville ha;
    lindring, trøyst
  • slikke såra sine
    prøve å kome til krefter att;
    prøve å kome seg att etter eit nederlag
  • strø salt i såret
    gjere vondt verre