Avansert søk

18 treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

tykkje, tykke 2

tykkja, tykka

verb

Opphav

norrønt þykkja, samanheng med tenkje; jamfør svensk tycka om

Tyding og bruk

ha som kjensle, inntrykk eller meining;
synast, meine, tenkje, føle
Døme
  • eg tykkjer du er så bleik;
  • maten er god, tykkjer eg;
  • dei tykte ikkje det var rettferdig;
  • kva tykker du om boka?
  • eg tykte eg såg deg i går

Faste uttrykk

  • tykkje om
    • vere glad i;
      bry seg om
      • eg tykkjer om deg
    • setje pris på;
      like
      • eg tykkjer ikkje om øl
  • tykkje synd i/på
    ha medkjensle med
    • eg tykkjer synd i deg;
    • dei tykte synd på barnet

tanke 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk danke; samanheng med takk (1 og tykkje

Tyding og bruk

  1. det å tenkje på noko;
    Døme
    • vere klar i tanken;
    • kome i djupe tankar;
    • ha noko i tankane;
    • tankane gjekk i alle retningar
  2. det ein tenkjer;
    førestilling i medvitet
    Døme
    • berre ha éin tanke i hovudet;
    • ein edel tanke;
    • eg kan ikkje halde ut den tanken;
    • tanken slo ned i han;
    • leike med tanken
  3. måte å tenkje om noko på;
    Døme
    • tenkje gamle tankar;
    • tanken har slått meg;
    • kven har sett dei på den tanken?
    • ha høge tankar om seg sjølv
  4. evne til tenking;
    Døme
    • den menneskelege tanken;
    • late tanken vere fri;
    • ein tankens mann
  5. Døme
    • jau, det er tanken;
    • det var tanken å kome;
    • tanken bak vedtaket
  6. Døme
    • ho har slik tanke for dei sjuke;
    • sende ein tanke til dei fattige
  7. lita mengd av noko;
    Døme
    • ein tanke sukker i teen;
    • flytte bordet ein tanke lenger til høgre

Faste uttrykk

  • ein tanke
    lite grann;
    ein smule
    • ein tanke sukker i teen;
    • flytte bordet ein tanke lenger til høgre
  • falle i tankar
    vere åndsfråverande
  • få ut av tankane
    slutte å tenkje på
    • ho fekk ikkje hendinga ut av tankane
  • med tanke på
    av eller med omsyn til;
    når det gjeld

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Tyding og bruk

  1. plagsam, pinefull, skadeleg;
    jamfør vondt
    Døme
    • vond smak;
    • det var vondt å miste barnet
    • brukt som adverb:
      • lukte vondt;
      • au, det gjer vondt;
      • det var ikkje vondt meint
  2. vanskeleg, innvikla, problematisk
    Døme
    • kome opp i ein vond situasjon
  3. sint
    Døme
    • ho vart vond på meg
  4. vondskapsfull
    Døme
    • bli lurt av ein vond mann
    • brukt som substantiv:
      • striden mellom det gode og det vonde
  5. brukt som substantiv: trolldom
    Døme
    • kaste vondt på folk

Faste uttrykk

  • det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
    det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
  • det vonde auget
    blikk som seiest ha kraft til å skade menneske eller dyr
    • bli råka av det vonde auget
  • gammal vane er vond å vende
    det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
  • gjere vondt verre
    gjere noko negativt enda dårlegare
  • ha vondt av
    tykkje synd i
  • ha vondt for
    ha problem med
    • eg har vondt for å hugse enkeltsaker
  • ta det vonde med det gode
    gjere det beste ut av ein vanskeleg situasjon
  • vonde tunger
    folk som sladrar og vil sverte ein

synast

verb

Opphav

norrønt sýnast; eigenleg refleksiv av syne (2

Tyding og bruk

  1. sjå ut til
    Døme
    • det synest vere såleis;
    • det synest meg å vere det beste;
    • eg syntest at dei var likefor meg såg dei like ut
    • meine, tenkje, tykkje
      • vi syntest det var godt nok;
      • eg syntest høyre eit skrik;
      • kva synest du?
  2. finne for godt, like, ynskje
    Døme
    • du kan kome når du synest

Faste uttrykk

  • synast om
    like

moro 1

substantiv hokjønn

Opphav

av mot (1 og ro (2

Tyding og bruk

noko ein har glede, gaman eller hugnad av;
Døme
  • dans og moro;
  • for moro skuld;
  • gjere noko på moro;
  • finne på moro;
  • det vart brått slutt på moroa

Faste uttrykk

  • ha moro av
    • tykkje at noko eller nokon er komisk
    • ha lyst til eller interesse av
      • eg skulle ha moro av å prøve
  • vere med på moroa
    vere med på alt som går føre seg;
    ta det som følgjer med
    • han er alltid med på moroa;
    • dei vart med på moroa

ille 1

adverb

Opphav

norrønt illa

Tyding og bruk

  1. vondt, fælt;
    motbydeleg
    Døme
    • det lukta ille;
    • det såg ille ut;
    • vere ille tilreidd
  2. uheldig, dårleg, elendig
    Døme
    • vere ille til mote;
    • fare ille;
    • det stod ille til i landet;
    • det var trass alt ikkje så ille stelt med dei
  3. vondt, fiendtleg
    Døme
    • tykkje ille om noko;
    • handle ille mot nokon
  4. brukt forsterkande: i høg grad, særs
    Døme
    • katten vart ille skremd
  5. brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårleg;
    Døme
    • barn som har fått ille medfart i livet

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ille ved
    brydd;
    nedstemd
    • kjenne seg ille ved;
    • han vart fortvila og ille ved
  • ta noko ille opp
    forstå noko i vond meining;
    bli støytt av noko
    • ho var redd det ville bli teke ille opp at ho ikkje kom

finne 5

finna

verb

Opphav

norrønt finna

Tyding og bruk

  1. kome over, treffe på, oppdage
    Døme
    • finne ein skatt;
    • finne att noko ein har mista;
    • finne vegen;
    • finne nokon død;
    • finne seg mat;
    • finne fram skrivesaker
  2. Døme
    • finne forma;
    • finne fred
  3. kome fram til, tenkje ut, utleie
    Døme
    • finne utvegar;
    • finne ut kva som er gale;
    • finne heim att;
    • finne fram til folk;
    • finne fram til løysingar;
    • finne ut av vanskane
  4. Døme
    • finne grunn til;
    • finne nokon skyldig

Faste uttrykk

  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • finne kvarandre
    • bli eit par
    • bli samde;
      ha same syn i ei sak
  • finne opp
    tenkje ut noko nytt eller lage noko for første gong
    • Johann Gutenberg fann opp boktrykkjarkunsta
  • finne på
    kome på;
    tenkje ut;
    pønske ut
    • vi hadde ikkje trudd at nokon kunne finne på noko slikt;
    • rapartisten likar å finne på nye ord
  • finne seg i
    godta (resignert)
    • dette finn eg meg ikkje i
  • finne seg sjølv
    bli klar over kven ein er og kva ein vil
  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg;
    • dei fann seg ikkje til rettes på skulen
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • finne ut
    bli klar over
    • ho fann ut at ho ville skrive bøker
  • ikkje ha funne opp krutet
    vere dum eller godtruen

tykkje synd i/på

Tyding og bruk

ha medkjensle med;
Sjå: tykkje
Døme
  • eg tykkjer synd i deg;
  • dei tykte synd på barnet

tykkje om

Tyding og bruk

Sjå: tykkje
  1. vere glad i;
    bry seg om
    Døme
    • eg tykkjer om deg
  2. setje pris på;
    like
    Døme
    • eg tykkjer ikkje om øl

ha vondt av

Tyding og bruk

tykkje synd i;
Sjå: vond