Nynorskordboka
skitleg, skittleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| skitleg | skitleg | skitlege | skitlege |
| skittleg | skittleg | skittlege | skittlege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| skitlegare | skitlegast | skitlegaste |
| skittlegare | skittlegast | skittlegaste |
Opphav
norrønt skitligr ‘ring’Tyding og bruk
- ergeleg, lei;trasig, irriterande
Døme
- det var skitleg for han dette
- arg, furten;harm, sint
Døme
- ho vart skitleg for det;
- tykkje skitleg for noko