Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
162 treff
Nynorskordboka
162
oppslagsord
tankar
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje frå
nederlandsk
;
jamfør
engelsk
tankard
‘drikkekar’
Tyding og bruk
eldre type trekjerald med tut
Artikkelside
tankar
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
av
tank
Tyding og bruk
tankskip
Døme
tankarane låg i opplag
Artikkelside
tanke
2
II
tanka
verb
Vis bøying
Opphav
av
tank
Tyding og bruk
fylle flytande drivstoff eller anna på ein
tank
Døme
tanke opp eit fly
;
ha behov for å tanke
Artikkelside
tank
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
lukka kar for væske, gass eller pulver
Døme
tanken rommar 40 liter
;
liggje på tank
;
fylle full tank
som etterledd i ord som
bensintank
vasstank
Artikkelside
tanke
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
danke
;
samanheng
med
takk
(
1
I)
og
tykkje
Tyding og bruk
det å tenkje på noko
;
tankeverksemd
Døme
vere klar i tanken
;
kome i djupe tankar
;
ha noko i tankane
;
tankane gjekk i alle retningar
det ein tenkjer
;
førestilling i medvitet
Døme
berre ha éin tanke i hovudet
;
ein edel tanke
;
eg kan ikkje halde ut den tanken
;
tanken slo ned i han
;
leike med tanken
måte å tenkje om noko på
;
syn
(8)
,
oppfatning
(2)
,
formeining
Døme
tenkje gamle tankar
;
tanken har slått meg
;
kven har sett dei på den tanken?
ha høge tankar om seg sjølv
evne til tenking
;
forstand
,
intelligens
,
vit
Døme
den menneskelege tanken
;
late tanken vere fri
;
ein tankens mann
plan
(
1
I)
,
meining
,
avgjerd
,
føremål
Døme
jau, det er tanken
;
det var tanken å kome
;
tanken bak vedtaket
medfølande
tanke
(
1
I
, 3)
;
omsorg
,
omsyn
,
omtanke
(2)
Døme
ho har slik tanke for dei sjuke
;
sende ein tanke til dei fattige
lita mengd av noko
;
smak
(3)
Døme
ein tanke sukker i teen
;
flytte bordet ein tanke lenger til høgre
Faste uttrykk
ein tanke
lite grann
;
ein smule
ein tanke sukker i teen
;
flytte bordet ein tanke lenger til høgre
falle i tankar
vere åndsfråverande
få ut av tankane
slutte å tenkje på
ho fekk ikkje hendinga ut av tankane
med tanke på
av eller med omsyn til
;
når det gjeld
Artikkelside
inst
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
innarst, innst
;
av
inn
(
2
II)
og
indre
(
2
II)
Tyding og bruk
som ligg lengst eller djupast inne
Døme
inste
rommet i korridoren
;
ta
inste
leia
;
inste
enden av vatnet
;
sine
inste
tankar
brukt som
adverb
bu
inst
i fjorden
;
du må liggje
inst
;
inst
inne var dei sjuke av misunning
Artikkelside
teoretisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
, frå
gresk
Tyding og bruk
som gjeld eller byggjer på abstrakte tankar og vurderingar
;
til skilnad frå
praktisk
(1)
Døme
eit reint teoretisk omgrep
;
finne ei teoretisk forklaring
som gjeld
teorien
i eit fag, ein kunst
eller
ein vitskap
Døme
teoretisk fysikk
;
ha både teoretisk og praktisk røynsle
som er usannsynleg, men mogleg
;
tenkjeleg
(2)
,
potensiell
Døme
teoretisk kunne det vel la seg gjere
;
vona om å finne dei var no reint teoretisk
Artikkelside
sjeleleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld tankar og kjensler eit menneske har
;
åndeleg
(1)
,
psykisk
Døme
høgverdige
sjelelege
eigenskapar
Artikkelside
eigen
determinativ
Vis bøying
Opphav
norrønt
eiginn
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
eige
(
2
II)
Tyding og bruk
som (berre) høyrer til, vedkjem
eller
skriv seg frå ein sjølv
;
som ein sjølv høyrer til
;
personleg
Døme
min eigen unge
;
vårt eige land
;
gå i sine eigne tankar
;
ikkje vite sitt eige beste
;
det var hans eigen feil
;
gå mot sitt eige parti
;
gjere noko på eige ansvar
;
sjå noko med eigne auge
brukt som
substantiv
tale til sine eigne
;
krinse om sitt eige
;
det er av sine eigne ein skal ha det
som ein har for seg sjølv
;
åtskild
,
separat
;
særskild
Døme
ha sitt eige rom
;
ha eigen inngang til hybelen
;
ha si eiga meining om noko
;
gå sin eigen veg
;
det er eigne reglar for dette
;
landet fekk sin eigen konge
;
bygda vart eigen kommune
særmerkt
,
spesiell
Døme
ha eit eige lag med barn
;
ein eigen sjarm
;
ein eigen dåm
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra
;
gjere nokon forelska i seg
fordreie hovudet på
gjere nokon forelska i seg
;
gjere innbilsk
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
dei nye opplysningane set saka på hovudet
;
domen stilte saka på hovudet
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen
;
dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
1
2
3
…
17
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100