Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

synd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt synd

Tyding og bruk

  1. handling, tanke som strir mot Guds vilje
    Døme
    • få tilgjeving for syndene sine;
    • Kristus døydde for syndene våre – 1. Kor 15,3;
    • tilstå syndene sine;
    • den løn synda gjev, er døden – Rom 6,23
  2. urettvis, hard, hjartelaus framferd;
    Døme
    • dei gjer synd på han – dei gjer han urett;
    • ho hadde inga synd for det – inga skuld;
    • det var både synd og skam;
    • det er synd å seie at det er vakkert – det er uråd å seie
  3. Døme
    • det var synd at han slapp;
    • nei, så synd! – sørgjeleg, ille

Faste uttrykk

  • leve i synd
    leve (synleg) i strid med Guds bod
  • synast synd i
    ha medkjensle med
  • synast synd på
    ha medkjensle med
Artikkelside

heimsøkje, heimsøke

heimsøkja, heimsøka

verb

Opphav

norrønt heimsǿkja ‘vitje’

Tyding og bruk

  1. straffe eller prøve med ulykke, motgang eller liknande
    Døme
    • Gud vil heimsøkje dei for syndene deira
  2. om ulykke, plage, motgang: råke (2, plage (2
    Døme
    • bli heimsøkt av ei ulykke;
    • landet var heimsøkt av eit jordskjelv;
    • dei vonde minna heimsøkte han med jamne mellomrom
  3. om spøkjelse, ånd eller liknande: oppsøkje ein person eller ein stad, særleg for å plage eller hemne seg
    Døme
    • bli heimsøkt av ei vond ånd;
    • ho blir stadig heimsøkt av sin avlidne bror
    • brukt som adjektiv
      • heimsøkte hus
Artikkelside

forløysar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som set fri, særleg i religiøst språk;
Døme
  • kristendomen forkynner at Kristus er forløysaren som døydde for syndene til menneska
Artikkelside

vedkjenne

vedkjenna

verb

Opphav

av ved (2 og kjenne (2

Tyding og bruk

  1. vere, stå ved ansvaret sitt for noko
    Døme
    • vedkjenne seg el. vedkjennast opphavet sitt;
    • vedkjenne syndene sine
  2. slutte seg til ei lære, tru
    Døme
    • vedkjenne seg den kristne læra
Artikkelside

syndflod

substantiv hokjønn

Opphav

omlaga av lågtysk sintfluot eigenleg ‘vedhaldande, sterk straum’

Tyding og bruk

  1. i bibelmål, i bunden form eintal: storflaumen som etter 1. Mos 6–9 råka menneska på grunn av syndene deira
  2. storflaum;
    vedhaldande, sterkt regn
    Døme
    • vårløysinga var reine syndfloda
    • i overført tyding:
      • få ei syndflod av reklame i postkassa
Artikkelside

syndebukk

substantiv hankjønn

Opphav

eigenleg etter 3. Mos 16,9: bukk som vart ofra som sonoffer for syndene til Israel

Tyding og bruk

person, institusjon som må ta skulda for eit uheldig resultat, for vanstell eller ein mangel
Døme
  • gjere målmannen til syndebukk for tapet
Artikkelside

sone 2

sona

verb

Opphav

frå lågtysk av sone ‘vederlag’

Tyding og bruk

  1. gjere bot for, bøte for
    Døme
    • sone syndene sine
  2. Døme
    • sone (for) det andre har gjort;
    • sone ein dom på fem år
Artikkelside

skrifte 2

skrifta

verb

Opphav

norrønt skripta

Tyding og bruk

  1. vedkjenne syndene sine for ein prest
  2. Døme
    • skrifte noko for foreldra
  3. refse åndeleg;
    gje ei skrape
Artikkelside

sanne

sanna

verb

Opphav

norrønt sanna; av sann (2

Tyding og bruk

  1. røyne at noko er sant;
    Døme
    • få sanne det som var sagt;
    • eg måtte sanne at ho hadde rett
  2. vere ved, vedkjenne seg
    Døme
    • sanne syndene sine

Faste uttrykk

  • sanne etter
    tale ein etter munnen, vere samd i alt
Artikkelside

forlating

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • få forlating for syndene
Artikkelside
Side 1 av 2