Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
21 treff
Nynorskordboka
21
oppslagsord
synast
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýnast
;
eigenleg
refleksiv av
syne
(
2
II)
Tyding og bruk
sjå ut til
Døme
det synest vere såleis
;
det synest meg å vere det beste
;
eg syntest at dei var like
–
for meg såg dei like ut
meine
,
tenkje
,
tykkje
vi syntest det var godt nok
;
eg syntest høyre eit skrik
;
kva synest du?
finne for godt, like, ynskje
Døme
du kan kome når du synest
Faste uttrykk
synast om
like
Artikkelside
syne
2
II
syna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýna
av
sýnn
adjektiv
‘synleg, tydeleg’
Tyding og bruk
la sjå
;
peike på
;
vise
(
3
III
, 1)
Døme
syn meg kniven din
;
ho synte dei rundt i byen
;
syne ei prøve på noko
;
syne mot og gløggskap
;
ikkje våge å syne seg utandørs
;
ein arbeidskar som det syner etter
–
som får unna arbeidet
;
syne fram
refleksivt
:
merka synest ikkje lenger
–
merka er borte
klarleggje, lære frå seg
;
vise
(
3
III
, 4)
Døme
syne samanhengen mellom nynorsken og dialektene
;
det vil snøgt syne seg korleis det går
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte)
;
fate
Døme
ta tauet
;
ho tok hardt i guten
;
ta boka frå bordet
;
han tek fram koppane
;
du må ta veska opp frå golvet
fange
;
få tak i
Døme
ta laksen i garn
;
ho tok fisk på snøre
;
dei har teke tjuven
;
ta nokon til fange
eigne til seg
;
skaffe, hente
;
krevje
;
stjele
Døme
ta lærdom av noko
;
ta heim varer
;
ta pengar ut av banken
;
kvar skal ho ta pengar frå?
sitatet er teke frå Snorre
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
banken tok høg rente
;
ta 650 kroner for turen
;
ta lommeboka frå nokon
få makt over
;
tvinge til seg
;
erobre
Døme
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
generalane har teke makta i landet
;
dei tok over styret
;
ta roret
;
faen ta deg!
han tok henne fleire gonger
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne
;
fjerne
Døme
nabohuset tek sola
;
han tok luven frå konkurrentane
;
ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand
;
overmanne, gripe
Døme
sinnet tok han
;
gråten tek henne
kome borti
;
røre, nå
Døme
ikkje ta på den nymåla veggen!
ta seg på kneet
;
det gjer vondt å ta på såret
;
vatnet er for varmt å ta i
;
ho tok varsamt på handa hans
;
ho vil ikkje ikkje ta i ei bok
;
flyet tek bakken
;
dei tok land lengst mot nord
;
bordet tok i veggen
verke på ei overflate
;
kjennast, merkast
;
røyne
Døme
høvelen tek dårleg
;
dei nye skoa tek over rista
;
vinden tok godt
;
det tek i knea
;
sjukdomen tok på han
;
arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat
;
lage
Døme
ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve
;
lage
;
fotografere
Døme
ta oppvasken
;
ta ei avskrift
;
ho tok eit bilete
ha evne til å greie
;
meistre
Døme
båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
ta gullmedalje
;
ta stikk
bruke
Døme
ta noko som mønster
;
dei tok tida til hjelp
;
ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ
;
plukke ut
Døme
eg tek den grå dressen
;
han tok parti for dei svake
;
ta nokon som vitne
;
ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin
eller liknande
Døme
ta tran
;
ho tek seg ein matbit
måle
(
1
I
, 1)
Døme
ta temperaturen
;
skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
det tok lang tid
;
møblar som tek stor plass
ha plass til
;
romme
Døme
spannet tek to liter
;
ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
han tok trappa i eitt byks
;
ho tek båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
ta toget
;
dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte
;
forstå, tolke
Døme
han tok det bra
;
dei tok det med fatning
;
dei tek det tungt
;
ta noko på alvor
;
du tek feil
;
ta noko bokstavleg
;
ta nokon med det gode
;
ho tok forklaringa raskt
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling
eller liknande
;
setje i verk ei viss handling
Døme
ta mot til seg
;
ta seg saman
;
ta til vitet
;
ta ordet
;
ta ei avgjerd
;
ta sjansen
;
ta til nåde
;
ta i eid
;
ta ansvaret for noko
;
ta skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta hemn
;
ta avskil
;
ta eksamen
;
ta seg ein tur
;
ta seg til noko
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte
;
utvikle
Døme
ta form
;
ta koking
;
ta eld
;
treet har teke skade av tørken
;
ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
i
grammatikk
: bli følgt av eit visst ledd
;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
eit verb som tek objekt
;
nokre verb tek dativ på tysk
Faste uttrykk
ta att
nå att
;
innhente
;
ta igjen
(1)
dei tok meg att i bakken
gjere motstand
;
hemne
;
ta igjen
(2)
han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta igjen
(3)
ta att det tapte
ta av
fjerne (frå)
ta av loket
;
ho tok av kåpa
;
lensmannen vart teken av saka
gje ly, gje livd
;
live
(
4
IV
, 1)
ta av for vinden
spakne
vinden tok av utover dagen
gå ned i vekt
han har teke av i det siste
byrje å stige kraftig
;
nå store høgder
salet av el-bilar har teke av
leggje til side
;
halde av
;
reservere
ta av ei vare til nokon
lette frå bakken
flyet tok av
vike av frå ei retning
dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med
mora tok guten for seg
forsyne seg godt
han tek for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
fange opp
;
motta
ho tek imot ballen
;
ta imot helsinga
ynskje velkomen (og sleppe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tek imot mykje kjeft
ta med
føre med seg
;
la få vere med
ho tok med seg sekken
;
ta med barna til byen
inkludere i ein heilskap
;
ta omsyn til
;
rekne med
ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
gje plass til (på skule)
ta opp studentar
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
leggje fram (ei sak
eller liknande
)
;
fremje
ta opp saka til drøfting
;
ta opp problema
gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
dei skal ta over butikken
ta på seg ansvar, plikt
eller liknande
som ein annan har hatt
ta over som finansminister
kome i staden for
asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev
;
tære på
;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
kle på seg
vere villig til å ta ansvar for
ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
gjere, utføre
ho tok seg av førebuingane
ha omsorg for
ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
kome seg inn
nokon hadde teke seg inn i bygget
få igjen krefter
;
samle seg
det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
bli betre
;
rette seg
bli sterkare
;
auke
vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere
;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
drive seg til det ytste
arte seg eller sjå ut (på ein viss måte)
;
synast
dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller liknande
)
ta ut pengar
;
ho har teke ut ferie i juli
velje ut (personar) til konkurranse
eller liknande
ta ut laget
skaffe offentleg kunngjering om
ta ut separasjon
;
ta ut tiltale
Artikkelside
ynke
ynka
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
aumka
, av
aumr
‘elendig’
Tyding og bruk
ha vondt av, synast synd i
;
jamfør
ynkast
Døme
ho såg så vesal ut, han kunne ikkje anna enn ynke henne
Faste uttrykk
ynke seg
jamre seg, klage seg
han var så sjuk at han låg berre og ynka seg
Artikkelside
tykkje
,
tykke
2
II
tykkja, tykka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þykkja
,
samanheng
med
tenkje
;
jamfør
svensk
tycka om
Tyding og bruk
ha som kjensle, inntrykk
eller
meining
;
synast, meine, tenkje, føle
Døme
eg
tykkjer
du er så bleik
;
maten er god,
tykkjer
eg
;
dei
tykte
ikkje det var rettferdig
;
kva
tykker
du om boka?
eg tykte eg såg deg i går
Faste uttrykk
tykkje om
vere glad i
;
bry seg om
eg
tykkjer
om deg
setje pris på
;
like
eg
tykkjer
ikkje om øl
tykkje synd i/på
ha medkjensle med
eg tykkjer synd i deg
;
dei tykte synd på barnet
Artikkelside
synd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
synd
Tyding og bruk
handling, tanke som strir mot Guds vilje
Døme
få tilgjeving for syndene sine
;
Kristus døydde for syndene våre
–
1. Kor 15,3
;
tilstå syndene sine
;
den løn synda gjev, er døden
–
Rom 6,23
som etterledd i
arvesynd
dødssynd
urettvis, hard, hjartelaus framferd
;
misgjerd
Døme
dei gjer synd på han
–
dei gjer han urett
;
ho hadde inga synd for det
–
inga skuld
;
det var både synd og skam
;
det er synd å seie at det er vakkert
–
det er uråd å seie
skade
(
1
I)
,
vanlagnad
Døme
det var synd at han slapp
;
nei, så synd!
–
sørgjeleg, ille
Faste uttrykk
leve i synd
leve eit syndefullt liv
særleg om eldre forhold: ha eit seksuelt forhold til ein person ein ikkje er gift med
synast synd på/i
ha medkjensle med
elevane synest synd på læraren
;
eg syntest synd i spelaren som bomma på målet
synast synd i
ha medkjensle med
Artikkelside
meine
meina
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
meina
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
ha i tankane
;
tenkje på
;
sikte til
Døme
pengane var meinte som ei gåve
;
kva meiner du med det?
eg skjønar ikkje kva du meiner
føle
eller
tenkje inst inne
Døme
det var ikkje så gale meint som det var sagt
;
seie det ein meiner
;
meine alvor
;
meine det godt
;
det var sikkert godt meint
tru, synast
Døme
eg meiner eg såg det i avisa i går
;
meine seg snytt
;
ho visste ikkje kva ho skulle meine om den saka
brukt for å framheve noko som eit faktum
Døme
ja, det skulle eg meine!
Faste uttrykk
meine på
hevde, påstå
;
ha til siktemål
han meinte på å dra
Artikkelside
like
5
V
lika
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
líka
;
samanheng med
lik
(
3
III)
Tyding og bruk
synast godt om
;
vere nøgd med
Døme
like maten
;
like grannane sine
;
likte du filmen?
vere godt likt
;
like å gå tur
Faste uttrykk
like seg
trivast, ha det bra
ho liker seg på sjøen
Artikkelside
latter
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlátr
;
same opphav som
lått
(
1
I)
Tyding og bruk
det å le
;
lått
(
1
I)
Døme
bryte ut i latter
;
ein hjarteleg latter
;
det er ikkje langt mellom latter og gråt
;
latteren sit laust
noko som ein ler av
Døme
han var til latter
Faste uttrykk
gjere seg til latter
dumme seg ut
setje latteren i halsen
brått synast at noko ikkje er morosamt lenger
Artikkelside
hals
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hals
Tyding og bruk
kroppsdel mellom hovudet og resten av kroppen
Døme
strekkje hals for å sjå betre
;
leggje armane om halsen på nokon
;
kaste seg om halsen på nokon
svelg
(
2
II
, 1)
,
strupe
(
1
I)
Døme
ha trong hals
;
fukte halsen
;
få noko i halsen
;
stå med gråten i halsen
(del av) klesplagg som skal dekkje halsen
Døme
skjorta er litt vid i halsen
;
genser med høg hals
;
ta på seg ein hals før ein går ut i kulda
smalnande del som minner om ein
hals
(1)
;
smalt parti, til dømes om landskap
Døme
halsen på ein gitar
som etterledd i ord som
felehals
flaskehals
lårhals
myrhals
tannhals
smalnande del fram mot stamnen på ein båt;
jamfør
båthals
Døme
sitje framme i halsen
(tau eller talje til å feste) fremste, nedste hjørnet på eit segl
Døme
liggje for babords halsar
brukt
nedsetjande
som etterledd i samansetningar: uvyrden person
i ord som
lygnhals
skrikhals
slukhals
vågehals
Faste uttrykk
av full hals
med så mykje stemme ein har
;
så høgt ein kan
syngje av full hals
få/ha opp i halsen
vere lei av
;
ha fått nok av noko eller nokon
eg har fått dei langt opp i halsen
;
ho har tomatar langt opp i halsen
gje hals
om hund: gøy
kaste opp
hals over hovud
snøgt og utan førebuing
;
hovudstups
kross på halsen!
æresord!
med krum hals
med stor kraft og sterk vilje
vi gjekk laus på problemet med krum hals
over hals og hovud
snøgt og utan førebuing
;
hovudstups
på sin hals
med liv og sjel
dei er fotballfans på sin hals
setje latteren i halsen
brått synast at noko ikkje er morosamt lenger
vri halsen om på
gjere det av med nokon
;
drepe
viss du ikkje teier no, vrir eg halsen om på deg!
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100