Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
27 treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

skrubbe 2

skrubba

verb

Opphav

samanheng med norrønt hrjúfr ‘knudrete, ru’

Tyding og bruk

  1. gni hardt;
    Døme
    • skrubbe golvet;
    • skrubbe nokon på ryggen
  2. få skrubbsår
    Døme
    • ho skrubba seg på kneet
  3. minske fart;
    bremse
    Døme
    • han skrubbar med føtene for å bremse ein kjelke
Artikkelside

skrubbe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

flyndre med beinknutar i huda;
Platichthys flesus
Artikkelside

streke

streka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av strek

Tyding og bruk

  1. lage ein eller fleire strekar
    Døme
    • småguten berre streka når han skulle teikne
  2. føre langs bakken for å minske fart;
    Døme
    • streke med hælane;
    • han strekar med stavane

Faste uttrykk

  • streke opp
    teikne opp med strekar
  • streke over
    setje strek over
  • streke under
    • setje strek under, særleg for å vise at noko er viktig
    • framheve, presisere, understreke (2)
      • eg vil særleg streke under det siste eg sa
Artikkelside

skure

skura

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

gni hardt mot noko;
Døme
  • skure golvet;
  • båten skura mot fjøresteinane

Faste uttrykk

  • la det skure
    ikkje gripe inn når noko går gale
Artikkelside

skrubb 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skrubbe (2

Tyding og bruk

  1. reiskap til å skrubbe med

Faste uttrykk

  • svolten som ein skrubb
    svært svolten
Artikkelside

skrape 2

skrapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skrapa

Tyding og bruk

  1. skave eller gjere reint med ein kvass reiskap;
    jamfør skrapa
    Døme
    • skrape måling av veggen;
    • skrap gulrøtene før du raspar dei;
    • dei skrapa gryta;
    • dei måtte skrape is av bilrutene
  2. Døme
    • skrape seg opp i andletet
  3. stryke gnissande med noko
    Døme
    • hunden skrapa på døra med labben;
    • skrape med føtene

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    syne stor og underdanig vyrdnad
    • stå med hatten i handa og bukke og skrape
  • skrape botnen
    bruke siste resten eller det dårlegaste
  • skrape saman
    kare eller samle saman
    • skrape saman pengar
Artikkelside

klø

verb

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt klæja

Tyding og bruk

  1. gni, skrubbe;
    Døme
    • klø nokon på ryggen;
    • klø hunden bak øyret;
    • klø seg til blods
  2. gje kløe
    Døme
    • såret klødde;
    • det klør i halsen;
    • strømpene klør

Faste uttrykk

  • klø etter
    ha sterk trong til;
    kleie etter
    • klø etter å leike
  • klø i fingrane etter
    vere oppsett på noko
    • klø i fingrane etter å byrje
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen
Artikkelside

kleie

kleia

verb

Opphav

norrønt klæja; samanheng med klo

Tyding og bruk

  1. gni eller skrubbe for å hindre kløe;
    Døme
    • kleie nokon på ryggen;
    • kleie kua på halsen
  2. stikke, krisle i huda og liknande;
    kjenne kløe;
    Døme
    • det kleier i øyret;
    • eg kleier i øyret;
    • myggstikket kleier;
    • ullstrømpene kleier

Faste uttrykk

Artikkelside

viske

viska

verb

Opphav

av visk

Tyding og bruk

  1. fjerne ved å stryke eller gni;
    skrubbe, tørke
    Døme
    • viske ut ein blyantstrek;
    • viske vekk spora på golvet
  2. i overført tyding: få til å forsvinne
    Døme
    • tida viskar ut motsetnader;
    • viske vekk tankane
  3. balle høy eller halm saman i viskar;
    lage vondlar
    Døme
    • viske og gje krøtera
Artikkelside

skrubbing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • bruke ein del timar på vasking og skrubbing
Artikkelside
Side 1 av 3