Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

skrubbe 2

skrubba

verb

Opphav

samanheng med norrønt hrjúfr ‘knudrete, ru’

Tyding og bruk

  1. gni hardt, skure
    Døme
    • skrubbe golvet;
    • skrubbe ein på ryggen
    • refleksivt:
      • skrubbe seg på kneet;
      • skrubbe med føtene for å bremse ein kjelke
  2. refse, skjenne på, tukte
Artikkelside

skrubbe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  2. flyndre med beinknutar i huda, vassflyndre;
    Platichthys flesus
  3. hodyr som et mykje utan å leggje på seg
Artikkelside

klø

verb

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt klæja

Tyding og bruk

  1. gni, skrubbe;
    Døme
    • klø nokon på ryggen;
    • klø hunden bak øyret;
    • klø seg til blods
  2. gje kløe
    Døme
    • såret klødde;
    • det klør i halsen;
    • strømpene klør

Faste uttrykk

  • klø etter
    ha sterk trong til;
    kleie etter
    • klø etter å leike
  • klø i fingrane etter
    vere oppsett på noko
    • klø i fingrane etter å byrje
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen
Artikkelside

kleie

kleia

verb

Opphav

norrønt klæja; samanheng med klo

Tyding og bruk

  1. gni eller skrubbe for å hindre kløe;
    Døme
    • kleie nokon på ryggen;
    • kleie kua på halsen
  2. stikke, krisle i huda og liknande;
    kjenne kløe;
    Døme
    • det kleier i øyret;
    • eg kleier i øyret;
    • myggstikket kleier;
    • ullstrømpene kleier

Faste uttrykk

Artikkelside

hudrose

hudrosa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør rose (4

Tyding og bruk

skrubbe huda av
Døme
  • eg datt og hudrosa meg
Artikkelside

hudflette

hudfletta

verb

Opphav

norrønt flétta ‘flå, flengje’; av flette (3

Tyding og bruk

  1. piske så huda går av;
  2. i overført tyding: kritisere hardt og nådelaust;
    Døme
    • ho hudflette og ærekrenkte professoren
  3. skrubbe huda av
    Døme
    • han datt og hudflette nasen sin
Artikkelside

gnike, gnikke

gnika, gnikka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med gni

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gnike og skrubbe gryta rein;
    • pusse og gnike på sølvtøyet;
    • gnike seg mot noko;
    • gnike og gnu
  2. gni så det kjem ein skjerande lyd
    Døme
    • gnike på fela
  3. Døme
    • gnike og arbeide
  4. Døme
    • gnike og be
  5. spinke og spare;
    vere gjerrig
    Døme
    • gnike og spare
Artikkelside

gryteskrubb

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stiv kost eller lita pute av metalltrådar til å skrubbe gryter med
Artikkelside

viske

viska

verb

Opphav

av visk (1

Tyding og bruk

  1. balle, tulle høy, halm saman i viskar;
    lage vondlar
    Døme
    • viske og gje (krøtera)
  2. gni av;
    skrubbe, tørke ut
    Døme
    • viske vekk el. ut ein blyantstrek
    • i overført tyding:
      • tida viskar ut motsetnader
Artikkelside

vassflyndre

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 3