Nynorskordboka
tjåke
tjåka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tjåkaå tjåke | tjåkar | tjåka | har tjåka | tjåk!tjåka!tjåke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tjåka + substantiv | tjåka + substantiv | den/det tjåka + substantiv | tjåka + substantiv | tjåkande |
Opphav
jamfør norrønt þjákaðr ‘utmatta’Tyding og bruk
Døme
- tjåke ut kleda sine
- arbeide keiveleg og utan at det monar stort
- ta opp att på ein trøyttande måte