Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2866 treff

Nynorskordboka 2866 oppslagsord

samanheng

substantiv hankjønn

Opphav

av henge (3

Tyding og bruk

  1. det at noko heng saman;
    Døme
    • stå i samanheng med noko;
    • vere unik i norsk samanheng;
    • det var god samanheng mellom kapitla;
    • vanskane har samanheng med økonomiske utfordringar;
    • sjå ein klar samanheng mellom sakene;
    • det finst ingen samanheng mellom pris og importmengd;
    • sjå noko i den store samanhengen;
    • auke kunnskapen om samanhengen mellom alkohol og helse
  2. klar tankegang;
    orden
    Døme
    • det var ikkje samanheng i førelesinga
  3. omgjevnad, plass
    Døme
    • sitatet var rive ut av samanhengen
  4. måte noko heng saman på
    Døme
    • ein må vere fagmann for å skjøne samanhengen
Artikkelside

stankelbein

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk, truleg av dansk dialektar stankle ‘gå ustøtt’; samanheng med stange

Tyding og bruk

familie av store mygg (1) med lange bein;
Artikkelside

mygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mý; samanheng med my (1

Tyding og bruk

  1. insekt som høyrer til ein underorden av tovenger som har følehorn med minst seks ledd
  2. i overført tyding: liten mikrofon som ein festar på klesplagg
Artikkelside

my 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt mý, samanheng med mygg; truleg lydord

Tyding og bruk

Artikkelside

muse 2

musa

verb

Opphav

samanheng med mule (1

Tyding og bruk

Artikkelside

til stades

Tyding og bruk

Sjå: stad
  1. som er på den gjeldande plassen
    Døme
    • alle elevane er til stades;
    • fyrsten var sjølv til stades
  2. som er eller eksisterer i ein samanheng;
    tilgjengeleg, nærverande;
    finst
    Døme
    • føresetnadene er ikkje lenger til stades
Artikkelside

stanke 2

stanka

verb

Opphav

norrønt stanka; samanheng med stynje

Tyding og bruk

puste tungt;
Artikkelside

stampe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stampe (2

Tyding og bruk

innretning til å stampe (2, 1) med;

Faste uttrykk

  • stå i stampe
    ikkje gå framover eller utvikle seg;
    stoppe opp;
    gå i stå
    • køen står i stampe;
    • forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
Artikkelside

stamp 3

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk; samanheng med stampe (2

Tyding og bruk

  1. reiskap til å støyte med, til dømes i kinne, mortar og liknande
  2. kloss (1, 1) til å setje i ein glugge
Artikkelside

stamn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafn; samanheng med stamme (1

Tyding og bruk

fram- eller akterende på eit fartøy som er eit framhald av kjølen (1
Døme
  • stamnen er særs tydeleg på vikingskip
Artikkelside
Side 1 av 287