Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
72 treff

Nynorskordboka 72 oppslagsord

nase 2

nasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av nase (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kua nasa på maten;
    • nase opp noko
  2. Døme
    • nase etter noko
Artikkelside

nase 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nǫs

Tyding og bruk

  1. lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr;
    Døme
    • ha krum nase;
    • vere tett i nasen;
    • det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
  2. evne til å lukte (med nasen);
    Døme
    • hunden har ein skarp nase
  3. i overført tyding: evne til å oppdage eller oppfatte noko;
    Døme
    • ha nase for det som rører seg i tida
  4. framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
    Døme
    • nasen på eit fly;
    • skipet snudde nasen mot aust;
    • det var på tide å vende nasen heimover

Faste uttrykk

  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • bite seg i nasen på
    vere sikker på
  • få lang nase
    bli narra
  • grine på nasen
    vise misnøye
    • ho grein på nasen av det dårlege resultatet;
    • kaffien var kald, og han grein på nasen
  • gå etter nasen
    gå rett fram (utan å vite vegen)
  • gå med nasen i ein klut
    • ha sorg eller kjenne skam
    • vere kraftig forkjølt med rennande nase
      • eg har gått med nasen i ein klut heile jula
  • gå på nasen
    dette framover
  • ikkje sjå lenger enn nasen rekk
    vere kortsynt
  • med nasen i
    heilt oppslukt av, intenst oppteken med
    • sitje med nasen i ei avis;
    • han går konstant med nasen i mobilen
  • nasen i sky/vêret
    brukt om å ha ei overlegen mine eller vere høg på pæra
    • utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg;
    • sprade forbi alle med nasen i vêret;
    • stikke nasen høgt i sky
  • peike nase av
    setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
  • pusse nasen
    snyte seg
  • rett framfor/for nasen på nokon
    like framfor nokon
    • ho snappa det siste kakestykket rett framfor nasen på meg;
    • boka låg rett for nasen på han utan at han fann henne
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rukke på nasen
    vise misnøye
  • som snytt ut av nasen på
    oppsiktsvekkjande lik
    • den guten er som snytt ut av nasen på far sin
  • stikke nasen fram
    markere seg, bli lagd merke til;
    stikke seg fram
    • takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
  • stikke nasen i
    blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
  • ta ved nasen
    narre, snyte (nokon)
Artikkelside

snyteskaft

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brukt skjemtande om nase (1, 1)
Artikkelside

snute 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

nase på menneske eller heile personen
Døme
  • det blir 30 kr per snute;
  • få ein smekk over snuta
Artikkelside

snute 2, snut 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt snuðra ‘snuse, vêre’

Tyding og bruk

  1. ytste del av munn og nase på dyr
    Døme
    • hunden slikka seg om snuten
  2. munn på menneske;
    Døme
    • hald snuten din!
  3. person, individ;
    jamfør hovud (2)
    Døme
    • det blir 500 kr per snute
  4. framstikkande del av noko;
    Døme
    • sko med lange snutar

Faste uttrykk

  • dra snuten til seg
    dra seg attende
Artikkelside

snufse

snufsa

verb

Opphav

samanheng med snute (2

Tyding og bruk

dra luft gjennom tett nase
Døme
  • snufse og gråte;
  • snufse og vere forkjølt
Artikkelside

snoke

snoka

verb

Opphav

samanheng med snake

Tyding og bruk

  1. ta seg fram lydlaust på leiting etter noko;
    Døme
    • gå og snoke og grave
  2. i overført tyding: leite etter noko utan å bli oppdaga
    Døme
    • snoke rundt i leilegheita;
    • snoke etter opplysningar i eit datasystem
Artikkelside

tapir

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom portugisisk og spansk; frå tupi

Tyding og bruk

hovdyr med snabelliknande nase i familien Tapiridae
Artikkelside

butt 3

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘klumpete’; samanheng med butt (2

Tyding og bruk

utan skarp odd eller egg;
avrunda;
til skilnad frå kvass (2, 1) og spiss (2, 1)
Døme
  • ein butt kniv;
  • eit breitt andlet med butt nase
Artikkelside

krum

adjektiv

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. som lagar ein boge;
    bøygd
    Døme
    • krum nase;
    • synsranda er krum
  2. om rygg, person: bøygd;

Faste uttrykk

  • med krum hals
    med stor kraft og sterk vilje
    • vi gjekk laus på problemet med krum hals
Artikkelside