Avansert søk

156 treff

Nynorskordboka 156 oppslagsord

minne 2

minna

verb

Opphav

norrønt minna; av minne (1

Tyding og bruk

få ein til å hugse eller tenkje på;
vekkje minnet om
Døme
  • minn meg på at eg skal betale rekninga;
  • den fargen minner meg om haust

Faste uttrykk

  • minne seg
    dukke fram;
    melde seg att
    • sjukdomen minte seg seinare

minne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt minni

Tyding og bruk

  1. evne til å minnast;
    Døme
    • ha godt minne;
    • sitere noko frå minnet;
    • hendinga beit seg fast i minnet
  2. noko ein minnest
    Døme
    • ha gode minne;
    • friske opp att gamle minne;
    • den kvelden vart eit minne for livet;
    • lyse fred over minnet til nokon
  3. noko som minner ein om ein person, ei hending eller liknande
    Døme
    • dette biletet skal du få til minne om meg;
    • ruinane er eit minne om krigen;
    • ei tale til minne om den avlidne

Faste uttrykk

  • dra seg til minnes
    hugse på, minnast
  • gå av minne
    bli gløymd
  • ha i friskt minne
    hugse noko godt
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko

bleik

adjektiv

Opphav

norrønt bleikr

Tyding og bruk

  1. med svak farge;
    Døme
    • det bleike lyset frå ei lyspære
    • brukt som adverb
      • bleikt rosa
  2. om andletsfarge: kvit, blodlaus
    Døme
    • bleik som eit lik
  3. uvillig til å vere med;
    Døme
    • kom igjen og ikkje ver bleik!
  4. svak, kraftlaus
    Døme
    • ein bleik innsats
  5. vag, utydeleg
    Døme
    • ha eit bleikt minne om noko

Faste uttrykk

  • bleik om nebbet
    om andletsutrykk: redd og rådvill

utæva

adjektiv

Opphav

av ut og eit ord i samanheng med æve

Tyding og bruk

Døme
  • utæva jord;
  • utæva minne

dunkel

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. halvmørk
    Døme
    • dunkelt lys
  2. Døme
    • ha eit dunkelt minne om noko;
    • dunkle kjelder

-aktig

adjektiv

Opphav

av lågtysk -achtig

Tyding og bruk

suffiks som lagar adjektiv for det å minne om, men ikkje vere heilt lik det som førsteleddet nemner;
jamfør samansetningar med liknande og voren

bukk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bukkr

Tyding og bruk

  1. hann av somme dyreslag, særleg av geit, sau, rein og rådyr
  2. brukt som etterledd i nedsetjande nemningar
  3. innretning som står på bein (og som kan minne om ein bukk (1, 1))
    Døme
    • bordplata låg på bukkar;
    • køyre bilen opp på bukken
  4. gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
    Døme
    • kasse, hest og bukk;
    • ho gjorde fleire forsøk på å kome seg over bukken i gymmen
  5. fremste slede i geitdoning
  6. brukt som etterledd i namn på visse biller

Faste uttrykk

  • hoppe bukk
    hoppe skrevs over ein framoverbøygd person
    • gutane hoppar bukk
  • hoppe bukk over
    ikkje ta omsyn til;
    utelate
    • dei har hoppa bukk over avtala

rosetre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stor rosebusk eller ved frå denne
  2. treslag med duft eller farge som kan minne om roser

heilag

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr; samanheng med heil (1

Tyding og bruk

  1. som er knytt eller vigd til eller står nær guddomen;
    som er føremål for religiøs vørdnad eller dyrking;
    opphøgd over alt verdsleg;
    Døme
    • heilage Gud;
    • Den heilage ande;
    • den heilage skrifta;
    • heilage bøker;
    • heilage kyr;
    • Olav den heilage;
    • den heilage Birgitta;
    • stå på heilag grunn;
    • få sjå det heilage landet
  2. verdifull, dyrebar, umisseleg
    Døme
    • eit heilagt minne
  3. Døme
    • det er mi heilage overtyding
    • brukt som adverb
      • love noko dyrt og heilagt
  4. Døme
    • i heilag vreide

Faste uttrykk

  • det aller heilagaste
    • det inste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktas ark stod
    • rom med det mest verdifulle;
      bestestova, kontoret til sjefen eller liknande
      • bli med inn i det aller heilagaste
  • halde heilag
    vie til gudsdyrking;
    syne audmykt framfor
    • halde kviledagen heilag
  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru

erindring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. del av medvitet som kan kalle fram førestillingar om noko ein har opplevd;
    Døme
    • det festa seg i erindringa at faren døydde brått
  2. førestilling om noko ein har opplevd;
    det ein minnest;
    Døme
    • dei eldre har mange erfaringar og erindringar
  3. i fleirtal: memoarar
    Døme
    • gje ut erindringane sine