Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 36 oppslagsord

leve 2

leva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lifa

Tyding og bruk

  1. ha liv;
    vere til;
    jamfør levande (1)
    Døme
    • leve lenge;
    • ho levde i nesten i hundre år;
    • lever bestefar din enno?
  2. livnære seg;
    livberge seg
    Døme
    • ikkje ha noko å leve av;
    • dei levde på knekkebrød og nudlar;
    • vi lever for hundre kroner dagen;
    • dei har levd på trygd dei siste månadene
  3. vere i ein viss tilstand eller på ein viss stad;
    ha det på ein viss måte;
    Døme
    • eg levde lenge på den gode opplevinga;
    • leve lykkeleg;
    • dei har levd i utlandet i mange år;
    • vi lever i overflod
  4. stelle seg;
    bere seg åt
    Døme
    • dei lever farleg;
    • studentane må leve opp til visse krav
  5. vere aktuell;
    bli ståande;
    Døme
    • Ibsen sine drama kjem til å leve vidare;
    • minnet om henne lever framleis
  6. brukt i helsingar
    Døme
    • du får leve så vel!
    • lev vel!
  7. brukt i ynske eller utrop
    Døme
    • leve kongen!
    • kongen leve!

Faste uttrykk

  • den som lever, får sjå
    den som lever lenge nok, vil få vite korleis det går;
    det vil framtida vise
  • leve av/på luft og kjærleik
    leve utan materielle gode
    • de kan ikkje leve på luft og kjærleik
  • leve for noko/nokon
    ofre seg for noko eller nokon
    • ho lever for ungane
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • leve i håpet
    trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
  • leve i lag
    bu saman (og ha seksuelt samliv)
    • dei har levd i lag i mange år
  • leve livet
    nyte livet
    • i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
  • leve med i
    vere engasjert i
  • leve med
    finne seg i;
    tole
    • eg må berre leve med ryggplagene
  • leve opp
    nå vaksen alder
  • leve på nokon
    la nokon andre forsørgje seg
    • ho lever på foreldra
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • leve ut
    få utløp for, til dømes eit behov;
    realisere
    • no lever eg ut den store draumen
  • lære så lenge ein lever
    stadig lære noko nytt i livet;
    aldri bli utlært

gamlekar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gammal kar (1, 1);
eldste mann;
mann av det gamle slaget;
Døme
  • gamlekaren på nabogarden;
  • gamlekarar som framleis hugsar krigen;
  • slik levde gamlekarane

ha pengar på kistebotnen

Tyding og bruk

ha oppsparte midlar;
vere velståande;
Sjå: kistebotn
Døme
  • det er godt å ha litt pengar på kistebotnen;
  • dei levde bra og hadde sølv på kistebotn

ordovicium

substantiv ubøyeleg

Uttale

årdoviˊsium

Opphav

av nylatin ordoviciane, ei folkegruppe som levde i Nord-Wales i romartida

Tyding og bruk

mørker, mørke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt myrkr

Tyding og bruk

  1. mørk tilstand;
    mangel på lys;
    Døme
    • mørkeret kjem tidleg i november;
    • dei famla seg fram i mørkeret
  2. tilstand med fåkunne;
    mangel på opplysning
    Døme
    • dei levde i åndeleg mørker
  3. (verkefelt for) vondskap;
    i bibelmål: tilvære utan Gud
    Døme
    • ferdast i mørkeret;
    • gjerningane som høyrer mørkeret til

Faste uttrykk

  • egyptisk mørker
    djupt mørker som ein ikkje greier å trengje gjennom
  • i mørkeret er alle kattar grå
    i mørkeret er alle skilnader viska ut
  • mørkerets fyrste
    djevelen

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre (1 og best (2

Tyding og bruk

  1. av høg kvalitet;
    bra, fin, framifrå;
    tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
    Døme
    • eit godt hus;
    • gode vegar;
    • lese gode bøker;
    • ynskje seg godt vêr;
    • ha god helse;
    • få ein god idé;
    • ha godt samvit;
    • med godt humør;
    • gjere ein god handel;
    • det var eit godt hopp;
    • ein god prestasjon;
    • det er gode tider for bransjen;
    • i gode, gamle dagar;
    • kva er det godt for?
    • den er god!
    • brukt som adverb
      • gjere så godt ein kan;
      • kome godt overeins;
      • det er godt gjort å …;
      • syngje godt;
      • snakke godt for seg;
      • kjem du? Godt!
  2. om person: dugande, dyktig, flink
    Døme
    • ein god pianist;
    • ein god lærar;
    • vere god i fransk;
    • ho var god på skeiser;
    • han er god til å teikne
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Døme
    • eg er ikkje god i magen;
    • bli god att i foten
  4. som gjev velvære;
    som ein nyt;
    velsmakande, velluktande;
    behageleg
    Døme
    • ete god mat;
    • drikke god vin;
    • sitje i ein god stol;
    • det er godt og varmt inne
    • brukt som adverb
      • det luktar godt;
      • sitje godt;
      • ha det godt;
      • dei levde godt;
      • det gjer meg godt å høyre det
  5. stor, romsleg;
    Døme
    • ha god plass;
    • ha god tid;
    • ha god råd;
    • ein god slump pengar;
    • det var godt om plass på stranda;
    • få god hjelp av nokon;
    • ei god mil opp i dalen
  6. brukt som adverb: i høg grad
    Døme
    • bli godt sliten
  7. Døme
    • det er ikkje så godt å vite;
    • han er ikkje god å tukte
  8. Døme
    • vere i sin gode rett;
    • ha gode grunnar for noko;
    • ha god von
  9. Døme
    • godt folk;
    • alle gode krefter
  10. med moralsk ynskverdige eigenskapar;
    som vil eller gjer det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, venleg, velgjerande
    Døme
    • eit godt menneske;
    • Gud er god;
    • vere snill og god;
    • vere god mot nokon;
    • gode gjerningar
    • brukt som adverb
      • tru godt om nokon
    • brukt som substantiv
      • gjere det gode;
      • ta nokon med det gode;
      • striden mellom det gode og det vonde
  11. brukt i utrop
    Døme
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (2, 8), gjerne (2, 3)
    Døme
    • det går godt an;
    • det kan godt hende;
    • det veit du godt;
    • du kan godt få bli med;
    • ein kan ikkje godt lyge heller
  13. brukt i helsing eller ynske;
    Døme
    • god jul!
    • god sommar!

Faste uttrykk

  • ein god del
    nokså mange eller mykje
  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • han forlét landet for godt
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gjere det godt
    lukkast i det ein gjer
    • gjere det godt på skulen;
    • ei verksemd som gjer det godt økonomisk
  • gjere noko godt att
    skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
  • gjere seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjere seg godt av maten
  • gjere seg til gode
    godgjere seg
  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • ho vil ha godt av å kome seg litt bort
    • vere til pass for
      • dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
  • ha noko til gode
    ha noko uteståande;
    ha noko (positivt) i vente
    • ha pengar til gode;
    • laget har til gode å vinne ein kamp
  • kome godt med
    vere nyttig å ha
    • pengane vil kome godt med
  • kome nokon til gode
    bli til gagn for nokon
    • tiltak som kom industrien til gode
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • like godt
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna;
    like gjerne
    • du kan like godt gje opp
  • seie noko til godt
    i spørsmål: fortelje noko;
    ha noko å seie
    • kva seier han til godt?
  • sitje godt i det
    ha god økonomi
  • sjå godt ut
    sjå sunn og frisk ut
  • ta seg godt ut
    sjå pen og velstelt ut
  • ver så god
    • brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
      • ver så god og et;
      • eg har ei gåve til deg. Ver så god
    • brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
      • vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
  • vere god for
    disponere noko som svarer til
    • ho er god for minst ti millionar
  • vere like gode
    ha like stor skyld

så lenge 1, so lenge 1

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer samstundes med noko anna;
    mens (2, 1), heile tida som
    Døme
    • så lenge kampen varte, satt ho framfor fjernsynet;
    • han budde bygda så lenge han levde
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
    Døme
    • så lenge eg vinn, er eg nøgd;
    • så lenge det ikkje regnar, blir eg med på tur

kosakk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom russisk; frå tyrkisk ‘eventyrar’

Tyding og bruk

  1. medlem av opphavleg ikkje-slavisk folkegruppe i det gamle Russland og Polen som seinare levde i militært organiserte samfunn
  2. før: kavalerist som var kosakk (1)

katt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kǫttr; i tydinga ‘pisk’ av engelsk cat (o’ nine tails)

Tyding og bruk

  1. lite husdyr og kjæledyr av kattefamilien;
    Døme
    • katten freste mot hunden;
    • kattar og hundar er dei vanlegaste kjæledyra våre;
    • ho klappa katten på den mjuke pelsen;
    • katten vår liker seg best under omnen
  2. noko som liknar eller minner om ein katt (1)
  3. pisk (1, 1) med (som oftast) ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
    Døme
    • katt var ein vanleg straffereiskap brukt til kakstryking
  4. stor talje (1 til å heise opp ankeret med;

Faste uttrykk

  • få katten
    få avskil;
    få sparken
  • gje katten i
    ikkje bry seg om noko eller nokon;
    gje blaffen i
  • hengje bjølla på katten
    utsetje seg for ubehag ved å vere talsmann for ei sak andsyndes ein motpart
  • i mørkeret er alle kattar grå
    i mørkeret er alle skilnader viska ut
  • ikkje gjere ein katt fortred
    ikkje gjere nokon noko vondt;
    vere heilt ufarleg
  • kattens leik med musa
    kamp der den eine parten er særs overlegen i styrke
    • fotballkampen vart kattens leik med musa, og laget vann stort
  • kjøpe katten i sekken
    ikkje vite kva ein får;
    bli lurt
  • leike katt og mus
    ikkje la seg fange
    • tjuvane leikte katt og mus med politiet
  • nihala katt
    pisk med ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
  • når katten er borte, dansar musene på bordet
    når leiaren ikkje held oppsyn, gjer dei underordna det dei vil
  • sleppe katten ut av sekken
    • røpe ei hemmelegheit
    • kome med ei sensasjonell opplysing
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt
  • som katten rundt den varme grauten
    som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av;
    som ikkje vågar å kome inn på noko

mohikanar

substantiv hankjønn

Opphav

av mohegan i eit språk i algonkinfamilien i Nord-Amerika

Tyding og bruk

person som høyrer til eit urfolk som tidlegare levde i det nordaustlege USA

Faste uttrykk

  • den siste mohikanaren
    den siste representanten for noko