Avansert søk

588 treff

Nynorskordboka 588 oppslagsord

kome 2, komme 2

koma, komma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt koma

Tyding og bruk

  1. nærme seg;
    vere i rørsle mot
    Døme
    • det kjem folk;
    • der kjem toget;
    • dei kom farande i full fart;
    • hunden kom springande;
    • kom no, da!
  2. nå fram (til ein stad, ein tilstand eller ei stilling);
    møte opp, vitje
    Døme
    • dei kom samstundes;
    • dei kom ikkje fram før etter middag;
    • endeleg kjem våren;
    • det kom regn på isen;
    • sorga kom over han;
    • pakka kom fram i går;
    • kom snart att!
  3. bli sett i ei viss stilling, tilstand eller situasjon
    Døme
    • kome i brann;
    • ho er komen til medvit;
    • han kom til skade;
    • kome til krefter etter sjukdomen;
    • kome til seg sjølv att;
    • kome i tankar om noko;
    • dei kom raskt i god stemning
  4. syne seg;
    dukke opp
    Døme
    • spirene kjem til våren;
    • ho kom fram frå gøymestaden;
    • bilen kom rundt svingen;
    • boka kom ut i haust;
    • saka kjem i avisa i morgon;
    • det kom fram mykje misnøye på møtet
  5. gå ut frå;
    stamme frå
    Døme
    • ein stad må pengane kome frå;
    • dei kjem frå ei stor slekt;
    • kvar kjem du frå?
  6. Døme
    • det kjem i neste kapittel;
    • dei kom rett etter oss;
    • vi skal på hytta i helga som kjem;
    • etter a kjem b
    • brukt som adjektiv:
      • komande generasjonar
  7. nå (til eit visst punkt, ein viss tilstand eller liknande)
    Døme
    • båten kom vel i hamn;
    • dei kom trygt over fjellet;
    • kome til semje om noko;
    • kome gjennom boka;
    • kome på fote att;
    • kome til makta;
    • vi kjem ingen veg utan hjelp;
    • dette problemet kjem vi ikkje forbi
  8. vere utstyrt (med)
    Døme
    • bilen kjem med firhjulsdrift
  9. få orgasme

Faste uttrykk

  • ikkje kome på tale
    vere uaktuelt
    • det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
  • kom an!
    skund deg!
    bli med!
  • kome an på
    vere avhengig av
    • det kjem an på om eg får fri den dagen
  • kome av
    ha opphavet sitt i
    • konfliktane kom av dårleg kommunikasjon
  • kome borti
    • støyte borti;
      røre ved
      • eg kom borti kaffikoppen så han velta
    • ha å gjere med;
      få kontakt med
      • uroe seg for at ungdomane kjem borti narkotika
  • kome for ein dag
    bli avslørt;
    bli oppdaga
    • det kom for ein dag at dei hadde underslått pengar frå kassa
  • kome fram med
    vise, røpe
  • kome godt med
    vere til god nytte eller hjelp
    • dei ekstra kronene kom godt med
  • kome i gang
    byrje
  • kome opp i
    • bli dregen inn i noko utan å vilje det
      • ho kjem stadig opp i problem
    • bli trekt ut til å ha eksamen i
      • eg håper eg ikkje kjem opp i matte til eksamen
  • kome opp med
    finne fram til, føreslå
    • dei kom opp med mange gode idear
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • kome på
    få ein idé eller tanke;
    hugse
    • eg kjem ikkje på noka betre forklaring;
    • plutseleg kom eg på at eg hadde gløymt møtet
  • kome seg
    bli betre
    • planta kom seg da ho fekk vatn;
    • han kjem seg etter sjukdomen;
    • ho har kome seg i matte
  • kome seg frå
    lure seg unna noko
  • kome til livs
    få gjort ende på (noko eller nokon)
    • dette problemet må vi kome til livs
  • kome til verda
    bli fødd
    • han kom til verda i 1994
  • kome til å
  • kome ut
    • bli gjeven ut
      • den første plata deira kom ut i vår
    • bli kjend
      • det som hende, må aldri kome ut
    • stå fram;
      fortelje til andre at ein er skeiv
      • ho kom ut som lesbisk da ho flytta heimanfrå
  • kome ut av det
    miste samanhengen;
    miste tråden
    • midt i talen kom han ut av det
  • kome ut for
    bli utsett for
    • eg kom ut for eit uhell i går

rykk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av rykkje (1

Tyding og bruk

  1. kraftig, brå rørsle;
    Døme
    • det gav ein rykk i henne;
    • hunden gav ein rykk i bandet;
    • bilen stansa med ein rykk
  2. ri (1, 2) eller periode (1) som varer kort
    Døme
    • få ein rykk med arbeidslyst
  3. øving i vektlyfting der ein skal lyfte stonga over hovudet i ei rørsle;
    til skilnad frå støyt (7)
    Døme
    • ta 150 kilo i rykk
  4. i idrett: brå auking i fart for å få eit forsprang frå konkurrentane
    Døme
    • ho sette inn ein rykk og kom fram i leiinga;
    • like før mål gjer han ein kraftig rykk

Faste uttrykk

  • i rykk og napp
    rykkevis, ujamt
  • stå rykken
    greie påkjenninga

dørstokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tverrtre som dannar botn i ein dørkarm;
    Døme
    • lakkere dørstokken
  2. brukt i uttrykk for å gå inn eller ut, la noko eller nokon kome inn, vitje nokon eller liknande
    Døme
    • gjestene stig over dørstokken til det ærverdige hotellet;
    • naboane kom aldri innanfor dørstokken;
    • dei sleppte ingen fotograf over dørstokken

Faste uttrykk

  • trakke/trø ned dørstokken
    vitje svært ofte
    • dei trødde ikkje ned dørstokken i kyrkja;
    • eg trakkar ned dørstokken på biblioteket

imot

preposisjon

Opphav

norrønt ímót

Tyding og bruk

Døme
  • han kom gåande imot meg;
  • båten har kurs rett imot land;
  • imot kvelden stilna det;
  • han er god imot barna;
  • kjempe imot kriminalitet
  • brukt som adverb
    • gå med vinden rett imot

Faste uttrykk

  • ha imot
    meine at noko er negativt;
    ikkje like, rekne som dårleg
    • eg har ikkje noko imot å hjelpe til;
    • kva har du imot ho?
  • seie imot
    uttrykkje usemje;
    innvende, protestere
    • vere modig nok til å seie imot;
    • ungdomar som seier læraren imot
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale Roma midt imot
    ope og uredd tale mot autoritetane
  • tvert imot
    • heilt motsett;
      omvendt
      • tilhøva har ikkje vorte betre, snarare tvert imot
    • rett overfor (1)
      • ho sat tvert imot han

småen

substantiv hankjønn

Opphav

av små

Tyding og bruk

brukt i tiltale til liten gut eller mann
Døme
  • kom hit, småen!

 5, so 3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

  1. brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
    Døme
    • først stod dei opp, så åt dei frukost;
    • han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
    • først Berlin, så til Paris;
    • da han kom inn, så ringte telefonen;
    • så ein dag dukka dei opp;
    • så var det det eine, så var det det andre
  2. som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
    Døme
    • han drog, så var det berre ho igjen;
    • hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
    • kom hit, så skal du sjå;
    • viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
    • når du ikkje vil, så må du;
    • så er den saka avgjord
  3. i grad eller omfang som det blir nemnd eller går fram av samanhengen
    Døme
    • dobbelt så stor som dei andre;
    • så fager og ung han er;
    • nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
    • det er ikkje så sikkert;
    • dobbelt så stor;
    • vi treffest ikkje så ofte;
    • han er så redd;
    • ikkje så verst;
    • det er ikkje så nøye;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart
  4. i større grad enn venta
    Døme
    • så dum du er;
    • au, det svir så!
    • kjolen er så stor at ho druknar i han;
    • kvar har du vært så lenge?
  5. på den eller den måten;
    Døme
    • så skal du gjere;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • dei seier så;
    • det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
  6. i tillegg;
    Døme
    • grønsaker er godt, og så er det sunt;
    • han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
  7. som refererer til noko tidlegare;
    dette, slik
    Døme
    • var det så du sa?
    • dei seier så;
    • det er så si sak;
    • i så fall;
    • i så måte;
    • i så tilfelle
  8. brukt i utrop for understreke det som kjem etter
    Døme
    • så, du visste ikkje det?
    • så, det er her de sit?
  9. brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
    Døme
    • så, da var vi ferdige for i dag

Faste uttrykk

  • om så er
    viss det no er slik (som nett nemnd)
    • eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
  • så der
    ikkje særleg bra;
    så som så
    • eksamen gjekk så der
  • så lenge
    • inntil vidare;
      førebels
      • eg går ut og ventar så lenge
    • brukt som skilshelsing når ein snart møtast att
      • ha det bra så lenge!
  • så som så
    ikkje særleg bra
    • eksamen gjekk så som så
  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøyste
    • så, så, det ordnar seg snart

kvar 3

adverb

Opphav

norrønt hvar

Tyding og bruk

  1. brukt spørjande om stad: på eller til kva stad;
    Døme
    • kvar kjem du frå?
    • kvar skal du?
  2. ein eller annan stad;
    alle stader
    Døme
    • reis kvar du vil
  3. innleier ei indirekte spørjande leddsetning
    Døme
    • ho spurde kvar han kom frå;
    • dei visste kvar dei skulle gå

Faste uttrykk

  • kvar som helst
    alle stader, utan omsyn til staden
    • slike blomstrar finn du kvar som helst

spalte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av spalte (2

Tyding og bruk

  1. avlang, smal opning;
    Døme
    • lyset kom inn gjennom ei spalte i taket
  2. loddrett kolonne av prenta tekst på avis-, bok- eller bladside
    Døme
    • overskrifta gjekk over fleire spalter
  3. liten del av blad eller avis der einkvan skriv om eit særskilt emne eller der ein særskild medarbeidar skriv
    Døme
    • skrive ei fast spalte i avisa

Faste uttrykk

  • figurere i spaltene
    bli omtalt i avisene

spak 2

adjektiv

Opphav

norrønt spakr ‘klok, varsam’

Tyding og bruk

  1. om folk: fredsam, roleg, stillvoren
    Døme
    • ho var spak og smålåten
  2. om folk: som er lett å ha med å gjere;
    Døme
    • bråkmakaren vart spak da politiet kom
  3. om dyr: som er varig tamd;
  4. om luft og sjø: utan sterke rørsler;
    still, veik
    Døme
    • vinden var spak

ikkje ein drope

Tyding og bruk

inga væske;
ingenting;
Sjå: drope
Døme
  • eg var tørst, men han delte ikkje ein drope;
  • det kom ikkje ein drope regn den dagen