Avansert søk

224 treff

Nynorskordboka 224 oppslagsord

kamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin campus ‘(slag)mark’

Tyding og bruk

  1. fiendtleg samanstøyt;
    slag, strid
    Døme
    • vere i kamp;
    • ein kamp på liv og død;
    • rundt 1000 soldatar fall i kamp;
    • kampane ved Verdun
  2. slagsmål
    Døme
    • det vart ein kamp på tørre nevane
  3. i idrett: konkurranse, kappestrid
    Døme
    • ein kamp mellom Viking og Brann
  4. krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon;
    konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
    Døme
    • kjempe ein kamp for å bli trudd;
    • det er kamp om studieplassar;
    • kampen mot fattigdom;
    • mane til kamp mot korrupsjon;
    • mange gjev opp utan kamp;
    • ein kamp mellom by og land

Faste uttrykk

  • gje opp kampen
    gje opp å kjempe
  • i kampens hete
    i ein opphissa situasjon der ein slåss for eigne saker og meiningar
    • det var mykje som kom fram i kampens hete
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • det er ein kamp på kniven for å halde på lokalsjukehusa
  • kampen for tilværet
    kampen for å overleve
  • ta opp kampen
    begynne å kjempe

kamp 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med koppul

Tyding og bruk

  1. brei eller rundvoren fjelltopp
  2. gråstein, hard stein;

semifinale

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nest siste kamp i ein idrettskonkurranse som blir arrangert etter utslagsmetoden, og som avgjer kven som kjem til finalen
Døme
  • laget vart slått ut i semifinalen

barke 3

barka

verb

Tyding og bruk

Døme
  • det barkar gale i veg

Faste uttrykk

  • barke i hop
    ryke i slagsmål
  • barke saman
    gå i kamp
    • laga barka saman på bana

toppkamp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kamp eller tevling mellom dei beste laga eller utøvarane i ein idrett

skugge 3

skugga

verb

Opphav

frå svensk

Faste uttrykk

  • skugge bana
    trekkje seg bort
    • dei har skugga bana i kontroversielle saker
  • skugge unna
    unndra seg;
    vegre seg
    • han var ikkje den som skugga unna ein kamp

psyke 2

psyka

verb

Opphav

jamfør psyke (1

Faste uttrykk

  • psyke ned
    få til å miste motet eller trua på seg sjølv
    • ho psyka ned konkurrenten ved å framstå som sikker på siger
  • psyke opp
    gje trua på seg sjølv;
    setje i (kamp)humør
    • eg psyka meg opp før eksamen;
    • trenaren prøvde å psyke opp laget før andre omgang
  • psyke ut
    få til å miste motet eller trua på seg sjølv
    • vi må ikkje la oss psyke ut av litt motgang;
    • han prøvde å psyke ut konkurrenten

stridande, striande

adjektiv

Opphav

av stride (3

Tyding og bruk

  1. som kjempar i krig eller annan væpna konflikt
    Døme
    • stridande soldatar
  2. brukt som substantiv: stridsdyktig soldat;
    soldat i kamp
    Døme
    • krigen var hard både for sivile og stridande
  3. som stridast;
    som er usamde
    Døme
    • dei stridande partane møttest i retten

Faste uttrykk

  • stridande personell
    militært personell som er med i kamp

dedikere

dedikera

verb

Uttale

dedikeˊre

Opphav

same opphav som dedisere

Tyding og bruk

  1. tilpasse for eit visst føremål
    Døme
    • datasystemet er spesielt dedikert behova i etaten
  2. vie eller bruke til noko visst
    Døme
    • dedikere livet sitt til kamp for rettferd

Faste uttrykk

  • dedikere seg
    vie evnene og tida si til noko
    • dedikere seg ordentleg til arbeidet sitt;
    • eg har dedikert meg til musikken

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • ha mange soldatar under våpenvæpna, stridsbudde soldatar
    • i overført tyding:
      • ordet var det sterkaste våpenet hans
  2. (del av ei) forsvarsgrein, våpenslag
    Døme
    • kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
  3. Døme
    • Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    slutte å krige
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren