Avansert søk

69 treff

Nynorskordboka 69 oppslagsord

hjarte, hjarta 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hjarta

Tyding og bruk

  1. muskelorgan i blodkarsystemet som pumpar blodet rundt i kroppen
    Døme
    • ha dårleg hjarte;
    • hjartet banka hardt etter løpet
  2. om hjartet som sete for kjensler, sinnstilstandar og liknande: hug (1, sjel, sinn (1;
    Døme
    • kjenne uro i hjartet;
    • gjere noko med lett hjarte;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • av alt mitt hjarte;
    • bli varm om hjartet;
    • opne hjartet sitt for ein;
    • bli så redd at hjartet står stille;
    • hjartet heldt på å breste av sorg;
    • hjartet hoppa i han av glede
  3. hjarteliknande ting av ymist slag
    Døme
    • eit hus med hjarte i døra;
    • eit halsband med hjarte i gull
  4. inste del, kjerne
    Døme
    • i hjartet av Oslo

Faste uttrykk

  • granske hjarte og nyrer
    saumfare dei inste tankane
  • ha eit godt hjarte
    vere snill og miskunnsam
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • ha eit stort hjarte
    ha omtanke for andre
    • hen har eit stort hjarte for dei svake i samfunnet
  • ha hjarte for
    ha medkjensle med, vise omsut for
    • ha hjarte for andre
  • ha hjartet på rette staden
    vere godhjarta
  • ha noko på hjartet
    ha noko å fortelje
  • i hjartet
    inst inne
    • i hjartet er han venstremann
  • ikkje ha hjarte til
    ikkje få seg til å gjere noko
  • kome frå hjartet
    vere ekte og alvorleg tanke eller utsegn
  • leggje seg noko på hjartet
    innprente seg
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • liggje på hjartet
    kjenne trong til å tale om
    • det er noko som ligg meg på hjartet
  • med handa på hjartet
    for å vere heilt ærleg
  • med hjartet i halsen
    svært spent eller redd
  • miste hjartet til
    bli glad i (nokon)
  • på fastande hjarte
    utan å ha ete
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk

dårleg

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Tyding og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral;
    ikkje frisk
    Døme
    • ha dårleg hjarte;
    • vere dårleg i magen;
    • ha dårleg syn;
    • kjenne seg dårlegare enn i går;
    • ho er dårleg til beins
    • brukt som adverb
      • det står dårleg til med pasienten
  2. lite tenleg;
    mangelfull, ring
    Døme
    • dårleg reiskap;
    • dårleg skiføre;
    • gjere dårleg arbeid;
    • drikke dårleg kaffi;
    • snakke dårleg norsk
    • brukt som adverb
      • høyre dårleg
  3. lite flink;
    udugeleg
    Døme
    • ein dårleg elev;
    • den dårlegaste målvakta eg har sett;
    • vere dårleg til å lese
  4. som ikkje strekk til;
    ikkje nok;
    knapp
    Døme
    • dårleg løn;
    • dårlege avlingar;
    • den dårlegaste fangsten på lenge;
    • det er dårleg med bær;
    • dei har dårleg tid
  5. som er til ulempe for nokon
    Døme
    • dårleg vêr;
    • leve i dårlege kår;
    • det var dårlege tider
  6. som vekkjer vonde kjensler
    Døme
    • ha dårleg samvit;
    • vere i dårleg humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkasteleg
    Døme
    • kome i dårleg selskap;
    • vere dårlege foreldre;
    • ein dårleg vits
    • brukt som adverb
      • det er dårleg gjort

blø, bløde

bløda

verb

Opphav

norrønt blǿða; samanheng med blod

Tyding og bruk

  1. miste blod;
    lide blodtap
    Døme
    • blø frå hovudet;
    • blø på leppa;
    • blø naseblod;
    • blø seg i hel;
    • ho blødde kraftig
  2. skilje ut blod
    Døme
    • såret blør
    • brukt som adjektiv
      • blødande magesår
  3. skilje ut væske eller farge
    Døme
    • treet blør;
    • garnet blør farge
  4. brukt biletleg i uttrykk for sorg og smerte
    Døme
    • hjartet blør;
    • med blødande hjarte
  5. i overført tyding: unngjelde, svi (1
    Døme
    • det fekk han blø for
  6. i overført tyding: bli tappa for naudsynte ressursar, verdiar eller liknande
    Døme
    • landbruket og bygdene blør
  7. brukt poetisk: lyse raudt;
    Døme
    • kveldshimmelen blødde

ha eit hjarte av stein

Tyding og bruk

vere hard og kjenslelaus;
Sjå: hjarte, stein
Døme
  • du skal ha eit hjarte av stein om du ikkje blir bevegd av denne songen

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa;
    til skilnad frå jord (3), sand (1) og grus (1
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • steinane rasa ned fjellsida
  3. stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande og nytta til eit særskilt føremål
    Døme
    • reise ein stein på grava;
    • leggje ny stein på taket
  4. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykke;
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt med hardt skal rundt
    Døme
    • spytte ut steinen
  6. hardt frø i bær
    Døme
    • druer utan stein
  7. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar

Faste uttrykk

  • byggje/leggje stein på stein
    arbeide tolmodig for å nå eit mål
    • bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen;
    • vi må leggje stein på stein for å få framgang
  • ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
    ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
  • erte på seg stein
    terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • falle ein stein frå nokons hjarte
    bli fri frå ei tung bør (1, 2)
    • det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • hard som stein
    svært hard
  • hoggen/skriven i stein
    umogleg å endre
    • framtida er ikkje hoggen i stein;
    • planane er ikkje skrivne i stein
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere eller bli heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å døme eller kritisere
  • kaste stein i glashus
    kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
    • opposisjonspartiet kastar stein i glashus
  • leggje stein til børa/byrda
    auke vanskane for andre
    • denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon;
    • den låge lønsveksten la stein til børa
  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • sove som ein stein
    sove tungt
  • steinar for brød
    noko verdilaust i staden for noko nyttig

med tungt hjarte

Tyding og bruk

motviljug;
Sjå: tung
Døme
  • gjere noko med tungt hjarte

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten høg vekt;
    motsett lett (1)
    Døme
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er den tyngste av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen
  2. stor, massiv, tjukk;
    sterk
    Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tungt bevæpna;
    • tungt artilleri
  3. djup, sterk, kraftig
    Døme
    • tung rus
    • brukt som adverb:
      • sove tungt;
      • puste tungt
  4. tyngjande, trykkjande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han
  5. dorsk, daud, sliten
    Døme
    • vere tung i kroppen;
    • ho var så tung i hovudet
  6. treg til å fungere;
    sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • arbeidet går tungt;
    • gå med tunge steg;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tung musikk;
    • tungt fordøyeleg mat;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko
  7. som fører mykje strev med seg;
    slitsam, mødesam, stri
    Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad;
    • ei tung sorg;
    • fem tunge krigsår
    • brukt som adverb:
      • slite tungt
  8. som er prega av alvor (3);
    dyster, sorgsam, sturen, trist
    Døme
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns;
    • tung i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på nokon;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    vere vanskeleg å akseptere
    • ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
  • ha tungt for
    vere sein til å lære eller arbeide
    • guten har tungt for det;
    • ha tungt for å lære
  • med tungt hjarte
    motviljug
    • gjere noko med tungt hjarte
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung for brystet
    tungpusta
    • han kjende seg så tung for brystet
  • tung i sessen
    utan tiltakslyst;
    sein i vendinga;
    treg
  • tung olje
    olje som er etter måten tung og tungtflytande og har høgt kokepunkt;
    tungolje
  • tung sjø
    store, kraftige bølgjer
    • båten stampa i tung sjø
  • tung staving
    staving med sterkt trykk
  • tung å be
    treg å få til å gjere noko
    • han er så tung å be
  • tunge skyer
    skyer som inneheld mykje fukt
  • tungt narkotikum
    kraftig, narkotisk stoff
  • tungt språk
    omstendeleg, innfløkt og lite munnleg språk
  • tungt stoff
    1. innhald, stoff som er vanskeleg å forstå
    2. sterkt narkotikum

slag 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slag

Tyding og bruk

  1. (rask) rørsle med stor kraft med hand eller reiskap mot noko med stor kraft;
    det å slå (2, 1);
    Døme
    • slå harde slag med ei sleggje;
    • gje eit slag med knyttneven;
    • klokka slo tolv slag;
    • eit godt slag med racketen;
    • kvalen gjorde eit slag med sporden
  2. det at noko eller nokon blir ramma (hardt);
    (ufrivillig) kraftig støyt;
    dunk, dask
    Døme
    • falle og få eit slag i hovudet
  3. jamn dunking frå noko;
    rytmisk samandraging
    Døme
    • slaga i maskinen;
    • høyre slaga av bølgjene mot båtsida;
    • hjartet slår om lag 70 slag i minuttet
  4. lei hending som råkar brått og kraftig;
    ulykke
    Døme
    • å bli aleine er eit hardt slag;
    • det var eit slag for heile familien
  5. plutseleg sjukdomsanfall på grunn svikt i livsviktige organ, oftast hjerne og hjarte
    Døme
    • han har fått slag;
    • døy av slag
  6. væpna kamp mellom fiendtlege styrkar;
    militær trefning
    Døme
    • slaget på Stiklestad;
    • vinne eit slag;
    • slaget om byen
  7. krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon;
    konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
    Døme
    • slaget om sjåarane;
    • ho vann slaget om gullet;
    • opposisjonen tapte slaget
  8. einskild omgang av leik eller spel;
    Døme
    • eit slag krokket;
    • skal vi ta eit slag kort?
  9. ombretta kant på klede
    Døme
    • slaget på ei jakke
  10. laustsitjande overplagg utan ermar
  11. rørsle i rett linje etter kvar gang ein skiftar retning;
    Døme
    • båten tok eit slag opp mot vinden;
    • gjere eit slag bortover golvet
  12. råske eller væte på noko
    Døme
    • det har gått slag i handkleda
  13. Døme
    • sjå slag etter gaupe
  14. om båtar: overgang mellom side og botn;
  15. brukt om samansetningar om noko som ein slår mot;
    i ord som spikarslag

Faste uttrykk

  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • ha fritt slag
    ha full handlefridom
  • i slag
    i god form
    • han er verkeleg i slag i kveld;
    • eg kjenner meg ikkje i godt slag i dag
  • med eitt slag
    brått, plutseleg
  • mellom slaga
    mellom to periodar med høg aktivitet
    • deltakarane kvilte mellom slaga;
    • han tok ein matbit mellom slaga
  • på slaget
    nøyaktig på tida
    • han stod på døra på slaget tolv
  • slag i slag
    utan stogg imellom
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak for;
    kjempe for
    • slå eit slag for miljøet

nyre

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt nýra

Tyding og bruk

kvart av dei to organa i bukhola som reinskar blodet for avfallsstoff og skil ut urin
Døme
  • det er mogleg å leve med berre éi nyre;
  • dei åt pai med lever og nyre til middag

Faste uttrykk

  • granske hjarte og nyrer
    saumfare dei inste tankane

bringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bringa

Tyding og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Døme
    • skotet råka bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske;
    Døme
    • ha vondt i bringa;
    • vere brei over bringa;
    • ha hår på bringa
  3. i overført tyding: hjarte (2), hug (1, 1)
    Døme
    • bli varm i bringa;
    • ord som svir i bringa
  4. kjøt av brystet på dyr
    Døme
    • bringe av storfe
  5. del av klesplagg som dekkjer brystet
    Døme
    • ei sølje i bringa på halskledet

Faste uttrykk