Avansert søk

77 treff

Nynorskordboka 77 oppslagsord

forklaring, forklåring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forklare (1) (seg) eller bli forklart noko
    Døme
    • forklaring av sentrale prinsipp
  2. noko som forklarer eller blir forklart;
    Døme
    • ta opp forklaring;
    • eg har inga forklaring på kvifor det er slik
  3. (bok med) tolking av katekismen
    Døme
    • Luthers forklaring
  4. guddomleg glans

men 2

konjunksjon

Opphav

frå svensk og dansk, same opphav som norrønt meðan ‘mens’, påverka av lågtysk men, man ‘berre, unnateke’; same opphav som medan

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille ord, setningsledd og setningar som uttrykkjer motsetnad, innvending, innskrenking eller liknande
    Døme
    • han er ikkje lys, men mørk;
    • dei håpte på solskin, men det vart regn;
    • han arbeider raskt, men unøyaktig
  2. brukt for å uttrykkje at noko er tilfelle trass i det som er nemnt før;
    og likevel
    Døme
    • det var lite, men godt;
    • sist, men ikkje minst
  3. brukt for å innleie ei forklaring, ei grunngjeving, eit vilkår eller ein føresetnad, ofte som eit brot på samanhengen
    Døme
    • ja, det er nok eit viktig poeng, men vi må kome tilbake til hovudsaka;
    • orsak at eg ringjer så seint, men eg må snakke med deg;
    • beklagar, men sånn er det berre;
    • eit glas til, takk, men kaldt!
    • det går greitt, men ikkje la det gjenta seg
  4. brukt i utrop som uttrykkjer undring, oppmoding, utolmod eller liknande
    Døme
    • men i all verda, kva er dette?
    • men du må da ikkje bli ståande der!
    • men så svar da, mann!

Faste uttrykk

  • men, men
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    pytt (2

driste seg til

Tyding og bruk

vere freidig nok til;
ha mot til;
Sjå: driste
Døme
  • han drista seg til ei forklaring på mysteriet;
  • ho drista seg til å kritisere forslaget;
  • driste seg til å gå ut på kanten

driste

drista

verb

Opphav

av lågtysk drist(e) ‘dristig’; jamfør dristig

Faste uttrykk

  • driste seg
    ha mot til å flytte seg i ei retning;
    våge (2, 2) seg
    • driste seg ut i kulda;
    • vi drista oss bort til kakebordet;
    • driste seg frampå med meiningane sine
  • driste seg til
    vere freidig nok til;
    ha mot til;
    våge (2, 2), tore (3, 1)
    • han drista seg til ei forklaring på mysteriet;
    • ho drista seg til å kritisere forslaget;
    • driste seg til å gå ut på kanten

vegforklaring, vegforklåring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forklaring om kva veg ein skal ta for å kome til ein gjeven stad
Døme
  • ei grundig vegforklaring

urimeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje verkar truleg eller i tråd med fornufta;
    Døme
    • ei urimeleg forklaring;
    • det høyrest ikkje urimeleg ut;
    • kome med urimeleg kritikk
  2. som er vanskeleg å ha med å gjere;
    Døme
    • vere vrang og urimeleg
  3. med for stort krav;
    Døme
    • urimelege prisar;
    • stille urimelege krav
  4. brukt som adverb: ovleg, umåteleg
    Døme
    • bruke urimeleg lang tid;
    • eit urimeleg pent andlet

be 1, bede

beda

verb
kløyvd infinitiv: beda

Opphav

norrønt biðja

Tyding og bruk

  1. vende seg til (nokon) med bøn (om noko);
    Døme
    • be nokon om å gjere noko;
    • be om lov;
    • be seg fri;
    • dei bad om få å ei forklaring;
    • kommunen har bede om utsetting
  2. halde bøn;
    gå i forbøn for
    Døme
    • be for maten;
    • dei ber til Gud dagleg;
    • be for nokon
  3. Døme
    • dei bad farvel
  4. by inn;
    Døme
    • be nokon på kaffi
  5. Døme
    • ho gjekk i gardane og bad

Faste uttrykk

  • be for seg
    be om å bli behandla skånsamt
    • han bad tynt for seg
  • be om bråk
    framkalle bråk;
    provosere
    • å leggje til rette for kutt i ordningar er å be om bråk
  • be seg unna
    be seg friteken;
    orsake seg for å få sleppe
  • ikkje la seg be to gonger
    ikkje nøle

bortforklare, bortforklåre

bortforklara, bortforklåra

verb

Tyding og bruk

med forklaring, argument prøve å vise at noko ikkje er slik ein skulle tru;
Døme
  • bortforklare faktum

søkt

adjektiv

Opphav

av søkje (1

Tyding og bruk

  1. som verkar unaturleg, kunstig (2) eller merkeleg;
    Døme
    • ei søkt forklaring
  2. etterlyst, etterspurd

teoretisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå gresk

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller byggjer på abstrakte tankar og vurderingar;
    til skilnad frå praktisk (1)
    Døme
    • eit reint teoretisk omgrep;
    • finne ei teoretisk forklaring
  2. som gjeld teorien i eit fag, ein kunst eller ein vitskap
    Døme
    • teoretisk fysikk;
    • ha både teoretisk og praktisk røynsle
  3. som er usannsynleg, men mogleg;
    Døme
    • teoretisk kunne det vel la seg gjere;
    • vona om å finne dei var no reint teoretisk