Avansert søk

151 treff

Nynorskordboka 151 oppslagsord

elv 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt elfr

Tyding og bruk

  1. stor, naturleg vasstraum i lendet
    Døme
    • elvar og bekker;
    • falle i elva;
    • leggje elva i røyr
  2. i overført tyding: noko som strøymer;
    Døme
    • ei elv av olje

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa;
    til skilnad frå jord (3), sand (1) og grus (1
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • steinane rasa ned fjellsida
  3. stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande og nytta til eit særskilt føremål
    Døme
    • reise ein stein på grava;
    • leggje ny stein på taket
  4. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykke;
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt med hardt skal rundt
    Døme
    • spytte ut steinen
  6. hardt frø i bær
    Døme
    • druer utan stein
  7. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar

Faste uttrykk

  • byggje/leggje stein på stein
    arbeide tolmodig for å nå eit mål
    • bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen;
    • vi må leggje stein på stein for å få framgang
  • ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
    ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
  • erte på seg stein
    terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • falle ein stein frå nokons hjarte
    bli fri frå ei tung bør (1, 2)
    • det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • hard som stein
    svært hard
  • hoggen/skriven i stein
    umogleg å endre
    • framtida er ikkje hoggen i stein;
    • planane er ikkje skrivne i stein
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere eller bli heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å døme eller kritisere
  • kaste stein i glashus
    kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
    • opposisjonspartiet kastar stein i glashus
  • leggje stein til børa/byrda
    auke vanskane for andre
    • denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon;
    • den låge lønsveksten la stein til børa
  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • sove som ein stein
    sove tungt
  • steinar for brød
    noko verdilaust i staden for noko nyttig

hovudpulsåre, hovudpulsår

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. største og viktigaste pulsåre som fører blodet frå hjartet og ut i kroppen;
  2. i overført tyding: stor eller viktig veg eller ferdselsåre
    Døme
    • elva er hovudpulsåra i landet

canyon

substantiv hankjønn

Uttale

kænˊjen

Opphav

gjennom engelsk, frå spansk cañón ‘røyr, trakt’, av latin; same opphav som kanon (2

Tyding og bruk

djup elvedal med mest loddrette sider;
Døme
  • elva renn gjennom ein canyon

roleg

adjektiv

Opphav

norrønt róligr; av ro (2

Tyding og bruk

  1. som knapt rører seg;
    Døme
    • sjøen var roleg
    • brukt som adverb:
      • sitje roleg
  2. utan støy, endringar eller hendingar som forstyrrar;
    Døme
    • ein roleg stad;
    • rolege omgjevnader;
    • få ei roleg natt
  3. utan bekymring;
    Døme
    • du kan vere heilt roleg
  4. Døme
    • ein roleg og stø kar
    • brukt som adverb:
      • tale roleg og høfleg;
      • ta meldinga heilt roleg
  5. utan avbrot og utan merkande endring i fart eller intensitet;
    Døme
    • det var nokre rolege år;
    • leve eit roleg liv;
    • rolege linjer i landskapet;
    • rolege fargar
    • brukt som adverb:
      • elva rann roleg forbi

still 2

adjektiv

Opphav

samanheng med stall; same opphav som stille (3

Tyding og bruk

  1. som er i ro;
    som ikkje rører seg;
    Døme
    • dei seglde på stille hav
    • brukt som adverb:
      • han søv stilt i senga
  2. utan bråk og uro;
    Døme
    • ein still og fredeleg stad;
    • det var heilt stilt i huset
    • brukt som adverb:
      • elva rann stilt;
      • eg prøvde å gå stilt i trappa
  3. Døme
    • ho er så still og alvorleg;
    • eg bad ei still bøn om at det måtte gå bra
  4. Døme
    • han var den stillaste og mest smålåtne av syskena

Faste uttrykk

  • den stille veka
    veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid)
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram;
    teie
    • her er det best å gå stilt i dørene
  • i det stille
    i løynd
  • still interessent
    person som skyt pengar inn i ei verksemd utan å vere aktivt med i drifta;
    sleeping partner
  • still mobilisering
    mobilisering utan offentleg kunngjering
  • stillaste vatnet har djupaste grunnen
    den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte eller den som har mest gøymt i seg
  • stå stilt for nokon
    ikkje greie å tenkje;
    ikkje greie å kome på noko
    • no står det heilt stilt for meg

tunnel, tunell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk frå gammalfransk; opphavleg ‘lita tønne’

Tyding og bruk

  1. underjordisk, utgraven passasje i jord eller fjell
    Døme
    • jernbana går i tunnel gjennom Ulriken;
    • elva er lagd i tunnel
  2. hol gang, til dømes i maskin

Faste uttrykk

  • det er lys i enden av tunnelen
    stoda held på å betre seg
  • slå ein tunnel
    • byggje ein tunnel
      • slå ein tunnel gjennom fjellet
    • spele ball eller puck mellom beina på ein motspelar

tore 2, torne 1

tora, torna

verb

Tyding og bruk

  1. brake og buldre av tore (1
    Døme
    • lyne og tore;
    • det tora heile natta;
    • han vart alltid redd når det tora
  2. lage høg, buldrande og brakande lyd som av tore (1
    Døme
    • elva tora nedover dalen;
    • flya torar over oss
  3. i overført tyding: tale høgt og rasande;
    agitere sterkt, refse;
    jamfør toretale
    Døme
    • tore mot regjeringa

utom

preposisjon

Tyding og bruk

  1. til eller på utsida av;
    Døme
    • gå utom døra;
    • stå utom veggen;
    • dette er utom alle reglar;
    • noko utom det vanlege
    • brukt som adverb:
      • stå utom
  2. lenger ut eller ute enn
    Døme
    • bu utom elva
  3. ut forbi
    Døme
    • segle utom neset

Faste uttrykk

  • utom seg
    freidig eller pågåande

utløp, utlaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å renne ut;
    høve til å renne ut
    Døme
    • la vatnet få utløp
  2. stad der noko renn ut;
    munning, os
    Døme
    • utløpet har tetna til;
    • utløpet av elva
  3. lei ut i ope farvatn
    Døme
    • båten sokk midt i utløpet
  4. endepunkt i tid
    Døme
    • ved utløpet av fristen
  5. (høve til) fritt spelerom eller utfalding
    Døme
    • la sinnet få utløp;
    • utløp for energien sin