Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
144
oppslagsord
elv
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
elfr
Tyding og bruk
stor, naturleg vasstraum i lendet
Døme
elvar og bekker
;
falle i elva
;
leggje elva i røyr
i overført tyding: noko som strøymer
;
flaum
(2)
,
straum
(4)
Døme
ei elv av olje
Artikkelside
bru
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brú
Tyding og bruk
byggverk som lagar veg over ei hindring, særleg over elvar
eller
sund
Døme
brua over elva
som etterledd i ord som
gangbru
hengjebru
viltbru
vippebru
kommandobru
Døme
kapteinen står på brua
kunstig tann som er festa i eigne tenner
Døme
setje inn ei bru i underkjeven
stilling med ryggsida ned og kroppen i boge slik at berre hender og fotsolar kjem ned på underlaget
Døme
gå opp i bru
;
stå i bru
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
byggje bru
få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
byggje bru mellom generasjonane
Artikkelside
oppover
preposisjon
Tyding og bruk
mot den øvre delen av noko
;
mot noko lenger opp
;
oppetter
Døme
kome oppover bakken
;
gå oppover kyrkjegolvet
brukt som
adverb
:
gjere eit sprang oppover
innover frå kysten eller i retning nord
Døme
sigle oppover elva
;
reise oppover Europa
brukt som adverb:
dra oppover til Nord-Noreg
Artikkelside
lose
2
II
,
lòse
2
II
losa, lòsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
losa
;
av
los
(
3
III)
Tyding og bruk
kome, gå i gang
;
losne
;
breste
(
2
II)
Døme
isen loste i elva
;
lose i gråt
;
lose i lått
løyse eller setje i gang
Døme
lose skot
;
lose på beltet
Artikkelside
los
3
III
,
lòs
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
los
‘(opp)løysing’
;
samanheng
med
laus
Tyding og bruk
losning
,
glid
Døme
kome på los(et)
–
kome i gang, bli laus el. ferdig
;
elva fekk isflaket på los
;
sleppe seg på los
Artikkelside
ovanfrå
,
ovafrå
,
ovanifrå
preposisjon
Opphav
norrønt
ofan frá
Tyding og bruk
oppe frå
;
nedover frå
;
ovantil
(1)
Døme
elva kjem
ovanfrå
fjellet
brukt som adverb:
vatnet kom ovanfrå
;
håpe på hjelp ovanfrå
Faste uttrykk
alt det gode kjem ovanfrå
alt som er godt, kjem frå himmelen eller frå Gud
ovanfrå og ned
nedlatande
ho behandla dei ovanfrå og ned
;
han var litt ovanfrå og ned
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
Artikkelside
opp
adverb
Opphav
norrønt
upp
Tyding og bruk
frå lågare til høgare stad, grad, steg
eller liknande
;
motsett
ned
(1)
Døme
klatre opp på taket
;
dra opp i åsen
;
kom hit opp
;
lyfte noko opp
;
vatnet steig opp til merket
;
brette opp skjorteermane
;
gå opp til eksamen
;
saka skal opp i retten
brukt som
preposisjon
gå opp bakken
til sitjande eller ståande stilling
Døme
reise seg opp
;
stå opp om morgonen
frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne
;
fram i lyset, til syne
Døme
grave opp ein skatt
;
dukke opp
;
leite opp bortkomne ting
;
ugjerninga kom til slutt opp
;
finne opp noko
frå kysten, innover i landet
;
nordover
Døme
reise opp til Finnmark
brukt som
preposisjon
segle opp elva
;
dei er på veg opp dalen
brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
Døme
svelle opp
;
eg har gått opp to kilo
;
prisane gjekk opp
;
varme opp maten
;
lade opp bilen
;
lære opp elevane
;
dobbelt opp
brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
Døme
gå opp mot scena
;
leggje båten opp mot vinden
;
stå opp med veggen
om tid: fram
Døme
heilt opp til våre dagar
brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
Døme
late opp døra
;
låse opp
;
få opp auga
;
få opp ein knute
;
løyse opp sukkeret
;
rive opp arket
;
skjere opp steika
brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
Døme
dunge opp
;
setje opp ein rekneskap
;
dei stilte seg opp
;
telje opp varene
;
rope opp
brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
Døme
ete opp maten
;
brenne opp noko
;
vaske opp
;
rydde opp
;
pusse opp
Faste uttrykk
opp og ned
att og fram (på)
gå opp og ned på stovegolvet
;
gå opp og ned hovudgata
frå ein tilstand til ein annan
det går opp og ned på børsen
rett opp og ned
i rak, oppreist stilling
stiv, rådvill
ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
sjå opp til
setje høgt
;
beundre,
dyrke
(
2
II
, 4)
vere opp til nokon
brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa
;
no var det berre opp til henne
Artikkelside
moderat
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
moderere
Tyding og bruk
måtehalden
;
rimeleg
Døme
halde moderat fart
;
moderate prisar
brukt som adverb:
elva er moderat ureina
;
han drikk moderat på fest
ikkje ytterleggåande
;
motsett
radikal
(
2
II
, 1)
Døme
moderat og radikalt bokmål
brukt som
substantiv
:
dei moderate i partiet
ikkje særleg god
;
som har ein viss effekt, men relativt svak
Døme
det er moderat sikt
;
medisinen har moderate biverknader
Artikkelside
marm
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
marme
Tyding og bruk
dur
(
1
I)
;
havbrus
Døme
den endelause marmen frå elva
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100