Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
43
oppslagsord
drog
1
I
,
dròg
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
dra
Tyding og bruk
seinvoren, lat
eller
doven person
;
drog
(
2
II
, 1)
,
dråk
(2)
Døme
ei fæl dròg
flokk
(1)
,
stim
(
2
II)
Døme
ei dròg med ungar
kort slede, særleg til stein
mengd eller last som ein dreg i ein gong
stad der ein dreg noko
;
sti
(
2
II)
,
tråkk
(
2
II
, 2)
liten dal
;
drag
(10)
drette
(3)
Artikkelside
drog
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lat og udugeleg person
;
drog
(
1
I
, 1)
,
dråk
(2)
i overført tyding: noko som er stort, tungt og tregt
Døme
eit stort drog av ein fisk
;
køyre rundt i det gamle droget
Artikkelside
dra
,
drage
draga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
draga
Tyding og bruk
trekkje
(1)
, føre frå ein stad til ein annan
;
rykkje (til seg)
Døme
dra
vogna
;
dra
nokon i erma
;
dra
nokon i håret
;
dra
gardina for
;
dra
gardina frå
;
dra
garn
;
dra
sei
;
dra
skit inn i stova
;
dra
ut ei tann
;
dra
opp til uvêr
;
hale og
dra
;
dra
attende eit framlegg
;
dra
tilbake ein hær
;
gardinene var dregne for
;
dra
lodd
;
dra
lut
hale, slepe (noko tungt)
;
dragse
Døme
dra
på bagasje
fare lausleg over med handa
;
stryke
Døme
dra
handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
dra
kniven
;
dra
sverdet
risse
(
1
I)
,
markere
Døme
dra
ein strek
;
dra
ei grense
;
dra
opp retningslinjer
;
dra
samanlikningar
gjere lenger
;
strekkje
(
2
II)
, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
dra
på akslene
;
dra
på smilebandet
verke tillokkande (på)
;
samle
Døme
byen dreg
;
dra
fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
dra
føtene etter seg
drive
(
3
III
, 6)
Døme
motoren dreg saga
;
dra
slipesteinen
i
idrett
: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere
,
trekkje
(4)
Døme
dra
3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
dra
anden
;
dra
pusten
;
magneten dreg jernet til seg
;
omnen dreg godt
;
skoa dreg vatn
;
skoa dreg fukt
vinne,
samle
Døme
dra
lærdom
;
dra
nytte av
;
dra
renter
;
dra
smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
dra
kjensel på
;
dra
konklusjonar
;
dra
slutningar
;
dra
ut kvadratrota
;
dra
i tvil
mone
,
forslå
Døme
mengda dreg
;
jamnen dreg
reise
(
3
III)
,
fare
(
2
II)
Døme
dra
bort
;
dra
ut
;
dra
på tur
;
dra
sin veg
;
dra
i krigen
Faste uttrykk
dra etter seg
føre (noko) med seg
ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
dra i hop
i
overført tyding
: semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra inn
blande inn (moment
til dømes
)
oppheve, avskipe, beslagleggje
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over med
bere over med, tolerere
dra over
skye over
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra på
skunde seg
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg bort
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
gå mot eit høgdepunkt
;
bli alvor
kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats
eller liknande
;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen
;
dra seg ut av selskapslivet
dra seg
dovne seg
han låg og drog seg
auke, vekse
dra sin siste sukk
døy
(1)
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra til
slå (nokon), gje eit slag
han drog til henne
stramme
ho drog til tauet
dra ut
vare lenge
hale ut
dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av
;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie
;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
Artikkelside
omgangsven
,
omgangsvenn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ven som ein
omgåst
med
Døme
dei var omgangsvener og drog på hytta saman
Artikkelside
sør
1
I
substantiv
inkjekjønn
Opphav
av
sør
(
2
II)
Tyding og bruk
himmelretning
der sola står ved middag,
motsett
nord
(
1
I
, 1)
Døme
det blæs frå sør
;
fuglane drog mot sør
;
i sør låg svære skyhausar
landområde, statar i sør
Døme
ein konflikt mellom nord og sør
i bridge: spelar som sit ved sørsida av bordet
Døme
sør melder, gir
Artikkelside
langdrag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å dra ut i tid
;
dryging
,
utsetjing
Døme
det drog i langdrag med betalinga
Faste uttrykk
trekkje i langdrag
bli utsett
;
ta lang tid
saka trekte i langdrag
Artikkelside
heite seg
Tyding og bruk
bli sagt
;
Sjå:
heite
Døme
det heiter seg at han drog til Amerika
Artikkelside
heite
2
II
heita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heita
Tyding og bruk
ha til namn
Døme
han heiter Mohamed
;
kva heiter du?
ho heiter Eli etter bestemor si
;
kva heitte firmaet du arbeidde for?
hovudstaden i Noreg heiter Oslo
;
det fjellet heiter Oksskolten
;
avisa heiter Agderposten
;
det er så sant som eg heiter Sara
kallast
Døme
det er noko som heiter moral
;
det er ikkje noko som heiter vil ikkje
;
ho er veldig interessert i alt som heiter sport
;
dei eig ikkje det som heiter samvit
;
jobben tappa meg for alt som heiter energi
ha som (korrekt) språkleg nemning
Døme
kva heiter ‘tog’ på tysk?
det heiter ‘nitid’, ikkje ‘nitidig’
Faste uttrykk
det heiter så
folk seier at det er slik
;
slik er tradisjonen
det heitest så at han skal gifte seg
;
det heiter så at ein bør gifte seg før ein får barn
heite seg
bli sagt
det heiter seg at han drog til Amerika
som det heiter
som det blir kalla
;
som det ofte blir sagt
ho er designar, som det heiter
;
ærlegdom varer lengst, som det heiter
Artikkelside
hale
3
III
hala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
hala
;
av
lågtysk
halen
Tyding og bruk
trekkje
eller
dra med lange, kraftige tak
Døme
hale i kvar sin ende av tauet
;
hal i og dra!
dei halte og drog av alle krefter
;
hale opp den eine makrellen etter den andre
;
hale av stad med nokon
;
eg måtte hale svara ut av henne
Faste uttrykk
hale i land
få i stand til slutt
;
berge
hale sigeren i land
hale innpå
ta innpå
;
nærme seg
konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
hale ut
strekkje, forlengje
hale ut tida
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100