Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 165 oppslagsord

dør 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dyr(r) fleirtal

Tyding og bruk

  1. rørleg plate til å opne og stengje ein inngang til eit skap, eit rom eller eit hus
    Døme
    • ringje på døra;
    • opne døra;
    • late att døra til klesskapet;
    • kan du lukke døra etter deg?
    • hugs å låse døra når du går!
  2. opning i vegg for gjennomgang;
    Døme
    • gå ut gjennom døra;
    • stå i døra;
    • gå ut i døra

Faste uttrykk

  • feie for eiga dør
    ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
    • ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg;
    • fei for di eiga dør!
  • for lukka dører
    utan tilgjenge for publikum
    • møtet gjekk for lukka dører
  • for opne dører
    med tilgjenge for publikum
    • rettssaka gjekk for opne dører
  • gå frå dør til dør
    gå frå hus til hus
    • dei gjekk frå dør til dør og samla inn pengar
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram;
    teie
    • her er det best å gå stilt i dørene
  • halde døra open
    la ei moglegheit vere open
    • dei held døra open for å ta opp att samarbeidet seinare
  • ikkje gje ved dørene
    ikkje la nokon kome lett til noko
    • laget har ikkje tenkt å gje ved dørene i den viktige kampen
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressa vart kasta på dør da møtet tok til
  • kroken på døra
    slutten på noko;
    det å avslutte ei verksemd
    • avgifta vart kroken på døra for verksemda;
    • setje kroken på døra av økonomiske årsaker
  • møte seg sjølv i døra
    seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
    • politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
  • renne ned dørene hos
    plage med stadige besøk
    • naboungane renner ned dørene hos oss
  • setje stolen for døra
    gje ultimatum
    • ho sette han stolen for døra
  • slå inn opne dører
    kjempe for noko det alt er semje om
    • partiet slår inn opne dører med dette framlegget
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stå for døra
    vere i kjømda
    • snart står påska for døra
  • vise nokon døra
    sende ut;
    jage vekk
    • sjefen viste han døra etter å ha oppdaga underslaget

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • rive sund noko;
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden
  2. Døme
    • rive ost
    1. brukt som adjektiv:
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  6. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  7. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    • døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    • forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne bort
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med seg
    • trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    • fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive opp
    • opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    • rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg

rikse 2

riksa

verb

Opphav

av norrønt hríka ‘knirke’

Tyding og bruk

Døme
  • døra riksar;
  • grashoppa riksa

rive opp

Tyding og bruk

Sjå: rive
  1. opne brått og hardhendt
    Døme
    • han reiv opp døra
  2. rippe opp
    Døme
    • rive opp eit sår

ringje 2, ringe 2

ringja, ringa

verb

Opphav

norrønt hringja

Tyding og bruk

  1. få ei klokke eller liknande til å lyde (2;
    Døme
    • ringje med kyrkjeklokkene;
    • ringje inn ei høgtid;
    • ringje på døra;
    • det ringjer ut etter skuletimen;
    • det ringjer for øyra;
    • telefonen ringjer;
    • det ringde for siste runde for løparane
  2. Døme
    • ringje nokon opp;
    • han ringjer til ein ven;
    • ringje etter drosje

Faste uttrykk

  • det ringjer nokre bjøller
    det får ein til å tenkje på noko eller bli klar over noko
    • det burde ringje nokre bjøller hos dei som tek avgjerda

rikte

rikta

verb

Opphav

av norrønt hríka ‘knirke’

Tyding og bruk

Døme
  • døra riktar

endestups

adverb

Tyding og bruk

Døme
  • kome endestups inn døra

rensel

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør rensle

Tyding og bruk

  1. renning (1, springing
    Døme
    • rensel på døra
  2. verk, sting, flage (av gikt)
    Døme
    • dei gamle hadde rensel, dei unge har gikt i hoftene

brennande

adjektiv

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

  1. som brenn
    Døme
    • eit brennande hus;
    • ein brennande fakkel;
    • under Spanias brennande sol
    • brukt som adverb:
      • brennande varm kaffi;
      • det var brennande heitt ute
  2. prega av sterke kjensler;
    intens
    Døme
    • brennande lyst;
    • brennande interesse;
    • ho hadde eit brennande ynske;
    • sjå på nokon med eit brennande blikk;
    • ha eit brennande hjarte for alle som lid
    • brukt som adverb:
      • vere brennande harm;
      • han var brennande oppteken av filosofi
  3. særs viktig;
    maktpåliggjande, presserande
    Døme
    • eit brennande spørsmål;
    • ta opp ei brennande sak
    • brukt som adverb:
      • saka er framleis brennande aktuell
  4. brukt forsterkande: svært stor, sterk
    Døme
    • i ein brennande fart
    • brukt som adverb: særs, svært, veldig;
      jamfør brenn- (2)
      • han fór brennande fort ut døra

møte 2

møta

verb

Opphav

norrønt mǿta

Tyding og bruk

  1. kome imot noko eller nokon som kjem i motsett retning
    Døme
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtande trafikk
  2. kome til eit møte til bestemt tid og stad eller treffast tilfeldig;
    treffe, støyte på
    Døme
    • møte vener;
    • møte i retten;
    • onkel møter dykk på stasjonen;
    • eg møtte henne utanfor butikken;
    • eg har aldri møtt nokon av dei
  3. bli stilt framfor;
    oppleve, erfare
    Døme
    • møte motstand;
    • møte nye utfordringar;
    • bli møtt med jubel
  4. gjere motstand mot;
    setje seg imot;
    hindre, stoppe
    Døme
    • møte krisa med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spele mot
    Døme
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    sjå nokon i auga
  • møte fram
    kome, troppe opp
  • møte opp
    kome til avtalt tid og stad
  • møte seg sjølv i døra
    seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
    • politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
  • møte veggen
    brått gå tom for krefter
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing