Nynorskordboka
furu, fure 2
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei fure | fura | furer | furene |
| ei furu | furua | furuer | furuene |
Opphav
norrønt fura, genitiv, dativ og akkusativ furuTyding og bruk
- eviggrønt bartre i furufamilien med fleirårige lange nåler som sit i grupper på to, tre eller fem;Pinus sylvestris
Døme
- ei stor furu;
- kjenne lukta av furu
- materiale av furu (1)
Døme
- eit bord i furu;
- døra er laga av furu