Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

ank

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som anke (1

Tyding og bruk

anke 2

anka

verb

Opphav

truleg samangliding av lågtysk anken og norrønt aumka; samanheng med ynke

Tyding og bruk

  1. vere uroleg, ottefull (for);
  2. angre, trege (på noko)
  3. i jus: krevje (ein dom, ei avgjerd) inn for høgare rettsinstans til overprøving;
    Døme
    • anke over straffeutmålinga;
    • anke dommen i tingretten til lagmannsretten

Faste uttrykk

  • anke seg
    jamre seg
    • liggje og anke seg i søvne

otte 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ótti

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha otte for at krigen skal kome
  2. Døme
    • ha age og otte for presten
  3. det å kjenne noko på seg på førehand;
    Døme
    • eg hadde ein otte for det

Faste uttrykk

  • liggje på otte
    liggje og engste seg for noko som kan hende;
    liggje på ank
    • eg låg på otte heile natta

liggje på otte

Tyding og bruk

liggje og engste seg for noko som kan hende;
liggje på ank;
Sjå: otte
Døme
  • eg låg på otte heile natta

 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

uro

substantiv hokjønn

Opphav

og ro (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i uro
  2. skipling av fred og ro;
    Døme
    • det er uro i klassa
  3. Døme
    • politisk uro;
    • uroa i massane auka;
    • raseuro
  4. mild verk, murring i kropp eller lemer
  5. Døme
    • ha uro i sjela
  6. pendel i urverk
  7. opphengd pynt (m a av halm) som svingar i luftdraget
  8. samnamn på klegg, fluge, mygg og liknande

sorg

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sorg

Tyding og bruk

  1. hugverk over noko ein synest er leitt
    Døme
    • bere på ei stor sorg;
    • sitje att i sorg;
    • vere tyngd av sorg
  2. Døme
    • pengesorg;
    • oppdage noko til si store sorg;
    • sonen har valda dei mykje sorg;
    • så var den sorga sløkt;
    • den tid den sorgta ikkje sutene på forskot

ankelaus

adjektiv

Tyding og bruk

utan ank (2)

ankefull

adjektiv

Tyding og bruk

full av ank (2)

agg

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med agge (1 og agge (2

Tyding og bruk

  1. uro i hugen;
    Døme
    • eit agg for bringa
  2. (løynd) motvilje
    Døme
    • ho bar ikkje agg til nokon