Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
35 treff
Nynorskordboka
35
oppslagsord
tørkeår
,
turkeår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tørke
(
2
II)
Tyding og bruk
år med lite nedbør
Døme
det verste tørkeåret i manns minne
Artikkelside
styre
2
II
styra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stýra
Tyding og bruk
bestemme retninga til noko eller nokon
;
føre
(
4
IV
, 4)
,
leie
(
3
III
, 2)
;
dirigere
(1)
Døme
styre unna dei verste hola i vegen
;
styre eit skip
;
styre stega sine
brukt som adjektiv:
elektronisk styrt bensininnsprøyting
i
overført tyding
: leie ei utvikling i ei viss retning
Døme
styre samfunnsutviklinga
;
styre unna vanskane
stå i spissen for
;
leie
(
3
III
, 3)
,
herske
(1)
,
rå
(
6
VI
, 1)
Døme
styre rike og land
;
styre huset for nokon
;
styre verksemda med fast hand
ha under kontroll
;
stagge, tøyme
Døme
no må du prøve å styre deg
;
styre sinnet sitt
halde ei viss lei
;
stemne
(
3
III
, 1)
Døme
båten styrte utover
halde leven, vere uroleg
;
ståke
(1)
;
leike
(
2
II
, 1)
Døme
styre og ståke
;
ungane styrte seg på låven
i
grammatikk
: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
ordet ‘til’ styrer genitiv i norrønt
Faste uttrykk
kunne styre begeistringa si
ikkje like
;
mislike
eg kan styre begeistringa mi for dette forslaget
;
enkelte liker utviklinga, andre kan styre begeistringa si
styre med
ordne
eller
stelle med
styre på
jobbe intenst
styre på med pakking og flytting
Artikkelside
fall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fall
;
jamfør
falle
Tyding og bruk
det å
falle
(1)
;
rørsle nedover
;
det at noko er i rørsle nedetter
Døme
ho er skadd etter eit fall frå ein stige
;
i fritt fall
som etterledd i ord som
fossefall
leirfall
snøfall
måte som noko heng
eller
ligg på
;
bølgjer eller krøllar
Døme
ha fint fall i håret
;
naturleg fall
det å bli styrta eller avsett
;
det å bli erobra
;
det å døy eller bli drepen
Døme
Napoleons fall
;
dei fryktar regjeringa sitt fall
det å synde
;
jamfør
syndefall
Døme
fall og oppreising
slakta
eller
felt dyr
som etterledd i ord som
elgfall
nautfall
høgdeskilnad nedetter
;
hall
(
4
IV)
,
skråning
Døme
elva har eit fall på fem meter
;
eit fall på 1 : 20
reduksjon
,
nedgang
Døme
fall på børsane
som etterledd i ord som
temperaturfall
trykkfall
tau
eller
talje til å heise og fire segl, bom
og liknande
med
undervass-skjer
;
grunne som det bryt hardt på
Døme
fluer og fall
avkasting
,
foll
(
1
I)
Døme
kornet er lite til falls
tilfelle
(1)
Døme
vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå
;
taper vi, er det i så fall synd
;
laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass
Faste uttrykk
knall og fall
dundrande nederlag
;
fiasko
det enda i knall og fall
stå for fall
måtte falle
;
måtte slutte
Artikkelside
stille
4
IV
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stilla
;
av
still
(
2
II)
Tyding og bruk
stanse
(
2
II
, 2)
,
stogge
(2)
;
tilfredsstille
Døme
stille svolten
dempe
(1)
,
lindre
Døme
tablettane stilte dei verste smertene
stemme
(
3
III
, 1)
Døme
det vart sagt at ho kunne stille blod
setje på eit visst punkt
;
justere
,
regulere
Døme
stille klokka
;
stille forgassaren
stemme eit instrument
Døme
stille fela
Faste uttrykk
stille klokka etter noko/nokon
vite kva klokkeslett det er ut frå noko som skjer regelbunde eller på eit fast tidspunkt
eg kan stille klokka etter toget
;
han levde så regelbunde at naboane kunne stille klokka etter han
stille seg
gå varsamt
;
liste seg
;
stiltre seg
dei stiller seg fram
;
ho stilte seg over golvet
;
han prøvde å stille seg innpå dei
Artikkelside
sort
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
sors
‘lagnad, lodd’
Tyding og bruk
gruppe av ting, personar eller fenomen med sams eigenskapar eller kjenneteikn
;
slag
(
2
II)
kvalitet
(3)
,
type
(
1
I
, 1)
Døme
mange sortar kake
;
er du av den sorten?
eit grisearbeid av verste sorten
;
første sort eple
i
botanikk
: varietet av dyrka plante
;
kultivar
Artikkelside
verst
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
verstr
,
superlativ av
vond
;
jamfør
verre
Tyding og bruk
mest ugunstig
;
dårlegast, minst god
;
mest negativ
;
mest ubehageleg
;
mest utriveleg
Døme
det verste sjokket
;
dei verste dagane eg har opplevd
;
det verste regnet er over
;
verst var klimaet på øya
;
det gjekk verst på kjemiprøva
;
det blir verst for deg sjølv
;
Nils var verst av alle
brukt som
substantiv
:
det verste står att
;
det er det verste eg har høyrt!
det var det verste du kunne ha gjort
Faste uttrykk
i verste fall
dersom det mest ugunstige hender
i verste fall kan trea døy
ikkje så verst
etter måten bra
framsyninga vart ikkje så verst
ikkje lite
;
ganske, nokså
det er ikkje så verst kjekt å spele gitar
som verst
på det mest intense
;
i høgaste grad
når uvêret herjar som verst
verre enn verst
svært ille
Artikkelside
skuffe
1
I
substantiv
hokjønn
skuff
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
schuf
Tyding og bruk
open kasse til å skuve ut og inn i bord, kommodar, diskar eller liknande
Døme
dra ut ei skuffe i kjøkenbenken
som etterledd i ord som
kartotekskuffe
kommodeskuffe
Faste uttrykk
av første skuffe
som utmerkjer seg
eit orkester av første skuffe
av verste skuffe
av verste sort
;
heilt elendig
eit samansurium av verste skuffe
ikkje den skarpaste kniven i skuffa
ikkje blant dei klokaste
;
mindre intelligent
Artikkelside
ovanpå
,
ovapå
preposisjon
Tyding og bruk
oppe på
;
på overflata av
Døme
olje flyt
ovanpå
vatn
brukt som
adverb
: opp(e) i etasjen over
Døme
dei budde
ovanpå
;
han går
ovanpå
Faste uttrykk
flyte ovanpå
klare seg fint
ho flyt alltid
ovanpå
kjenne seg ovanpå
vere trygg eller sjølvsikker
kome seg ovanpå
kome seg over dei verste vanskane
vere ovanpå
meistre situasjonen
;
vere bråkjekk
eg var ovanpå før løpet, men det vart verre etter kvart
Artikkelside
naud
,
nød
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nauð
(
r
)
Tyding og bruk
vanskeleg situasjon
;
fare, krise
Døme
vere i naud
som etterledd i ord som
havsnaud
stor mangel
;
fattigdom, armod
;
skort
Døme
lide
naud
;
yte bistand der nauda er størst
som etterledd i ord som
fôrnaud
husnaud
tvingande grunn
Døme
eg har ikkje
naud
til å gjere det
Faste uttrykk
ha inga naud
ikkje vere nokon fare
det har inga naud
i nauda skal ein venene røyne
sanne vener hjelper ein om ein får det vanskeleg
med naud og neppe
knapt nok
;
berre så vidt
med nauda
knapt nok
;
så vidt
naud lærer naken kvinne å spinne
ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon
når nauda er størst, er hjelpa nærmast
når alt ser vanskeleg ut, kan det vere at ein får hjelp
til naud
i naudsfall, i verste fall
vere i naud for
mangle
vere i naud for arbeidsplassar
Artikkelside
garde
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
gard
Opphav
frå
fransk
,
same opphav som
garde
(
1
I)
;
jamfør
en garde
Tyding og bruk
i visse kampsportar:
gardestilling
Faste uttrykk
halde garden oppe
i visse kampsportar: halde hender og underarmar oppe så dei vernar hovudet og overkroppen
i den siste runden greidde ho å halde garden oppe
i
overført tyding
: vere førebudd på å hindre åtak eller tole kritikk og vanskar
halde garden oppe og vere budd på det verste
senke garden
i visse kampsportar: senke hendene så dei ikkje lenger vernar hovudet og overkroppen
ho senka garden for tidleg
i
overført tyding
: slappe av og ikkje lenger vere førebudd på åtak eller vanskar
han senka garden og byrja sleppe folk innpå seg
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100