Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
29 treff
Nynorskordboka
29
oppslagsord
åtgå
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
leggje merke til (ofte med undring, overrasking
og liknande
)
;
gå
(
2
II)
,
gå åt
Døme
den talen vart mykje åtgådd
Artikkelside
nerve
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
nervus
, opphavleg ‘sene’
Tyding og bruk
streng
eller
bunt av strenger som går ut frå hjernen og ryggmergen og fører sanseinntrykk og rørsleimpulsar til og frå kroppen elles
Døme
skade ein nerve
som etterledd i ord som
balansenerve
isjiasnerve
synsnerve
i
botanikk
: streng i eit blad som mellom anna leier vatn og næringsstoff
kjerne i noko
;
hovudsak
Døme
nerven i framlegget er kravet om jamstilling
drivkraft
(2)
,
styrke
(
1
I
, 1)
;
lidenskap
(1)
;
spenning
(
1
I
, 3)
Døme
det er nerve i romanen
;
det var nerve i spelet hans
Faste uttrykk
gå på nervane
irritere nokon sterkt
den høge musikken går meg på nervane
ha frynsete/tynnslitne nervar
vere nervøs, særleg etter ei påkjenning
opplevinga gav meg frynsete nervar
;
dei fekk tynnslitne nervar av den vanskelege jobben
ha nervar
vere nervøs
ho hadde nervar før talen
ha nervar av stål
vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
ha sterke nervar
ikkje lide av nervøsitet
ikkje ha/eige nervar
vere kald og roleg
eg har vanlegvis ikkje nervar når eg står på scena
;
ho åtte ikkje nervar
nervane står/er på høgkant
det å vere nervøs
nervane hennar står på høgkant
;
det er forståeleg at nervane er på høgkant i leiinga
treffe ein nerve
treffe noko viktig
boka trefte ein nerve hjå lesarane
Artikkelside
kome
2
II
,
komme
2
II
koma, komma
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
koma
Tyding og bruk
nærme seg
;
vere i rørsle mot
Døme
det kjem folk
;
der kjem toget
;
dei kom farande i full fart
;
hunden kom springande
;
kom no, da!
nå fram (til ein stad, ein tilstand eller ei stilling)
;
møte opp, vitje
Døme
dei kom samstundes
;
dei kom ikkje fram før etter middag
;
endeleg kjem våren
;
det kom regn på isen
;
sorga kom over han
;
pakka kom fram i går
;
kom snart att!
bli sett i ei viss stilling, tilstand eller situasjon
Døme
kome
i brann
;
ho er
komen
til medvit
;
han
kom
til skade
;
kome
til krefter etter sjukdomen
;
kome til seg sjølv att
;
kome i tankar om noko
;
dei kom raskt i god stemning
syne seg
;
dukke opp
Døme
spirene
kjem
til våren
;
ho kom fram frå gøymestaden
;
bilen kom rundt svingen
;
boka kom ut i haust
;
saka kjem i avisa i morgon
;
det kom fram mykje misnøye på møtet
gå ut frå
;
stamme frå
Døme
ein stad må pengane kome frå
;
dei kjem frå ei stor slekt
;
kvar kjem du frå?
følgje
(
3
III
, 2)
Døme
det kjem i neste kapittel
;
dei kom rett etter oss
;
vi skal på hytta i helga som kjem
;
etter a kjem b
brukt som adjektiv:
komande generasjonar
nå (til eit visst punkt, ein viss tilstand eller liknande)
Døme
båten kom vel i hamn
;
dei kom trygt over fjellet
;
kome til semje om noko
;
kome gjennom boka
;
kome på fote att
;
kome til makta
;
vi kjem ingen veg utan hjelp
;
dette problemet kjem vi ikkje forbi
vere utstyrt (med)
Døme
bilen kjem med firhjulsdrift
få orgasme
Faste uttrykk
ikkje kome på tale
vere uaktuelt
det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
kom an!
skund deg!
bli med!
kome an på
vere avhengig av
det kjem an på om eg får fri den dagen
kome av
ha opphavet sitt i
konfliktane kom av dårleg kommunikasjon
kome borti
støyte borti
;
røre ved
eg kom borti kaffikoppen så han velta
ha å gjere med
;
få kontakt med
uroe seg for at ungdomane kjem borti narkotika
kome for ein dag
bli avslørt
;
bli oppdaga
det kom for ein dag at dei hadde underslått pengar frå kassa
kome fram med
vise, røpe
kome godt med
vere til god nytte eller hjelp
dei ekstra kronene kom godt med
kome i gang
byrje
kome opp i
bli dregen inn i noko utan å vilje det
ho kjem stadig opp i problem
bli trekt ut til å ha eksamen i
eg håper eg ikkje kjem opp i matte til eksamen
kome opp med
finne fram til, føreslå
dei kom opp med mange gode idear
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
kome på
få ein idé eller tanke
;
hugse
eg kjem ikkje på noka betre forklaring
;
plutseleg kom eg på at eg hadde gløymt møtet
kome seg
bli betre
planta kom seg da ho fekk vatn
;
han kjem seg etter sjukdomen
;
ho har kome seg i matte
kome seg frå
lure seg unna noko
kome til livs
få gjort ende på (noko eller nokon)
dette problemet må vi kome til livs
kome til verda
bli fødd
han kom til verda i 1994
kome til å
om framtid:
skulle
(1)
,
vilje
(
2
II
, 4)
ho kjem til å greie oppgåva
;
kome
til å miste synet
slumpe
(2)
;
få høve til
han kom til å tenkje på noko
kome ut
bli gjeven ut
den første plata deira kom ut i vår
bli kjend
det som hende, må aldri kome ut
stå fram
;
fortelje til andre at ein er skeiv
ho kom ut som lesbisk da ho flytta heimanfrå
kome ut av det
miste samanhengen
;
miste tråden
midt i talen kom han ut av det
kome ut for
bli utsett for
eg kom ut for eit uhell i går
Artikkelside
kjemisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
som gjeld kjemi
Døme
ein kjemisk formel
;
kjemiske sambindingar
;
ein kjemisk reaksjon
;
kjemisk industri
Faste uttrykk
kjemisk krigføring
krigføring der ein bruker
stridsgass
;
jamfør
biologisk krigføring
vere kjemisk fri for
fullstendig mangle
talen var kjemisk fri for nytenking
Artikkelside
forme
forma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
forma
;
av
form
Tyding og bruk
gje ei viss form
;
lage, danne, skape
Døme
forme ein figur i sand
;
forme eit spørsmål
;
forme ut eit program
;
eit landskap som er forma av menneske
gje visse eigenskapar
;
påverke
Døme
heimen formar barna
;
elevane blir forma av verdiane dei møter i skulen
Faste uttrykk
forme om
gje anna form
;
endre
forme om råstoff
;
forme om heile systemet
forme seg
ta eller ha ei viss form
støypen formar seg etter underlaget
;
talen forma seg som eit åtak på leiinga
Artikkelside
fagne
fagna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fagna
Tyding og bruk
glede
(
2
II)
;
tekkast
Døme
alt som fagnar meg
ta vel imot
;
helse
(
3
III
, 1)
Døme
gjesten vart vel fagna
traktere
(1)
hylle
(
2
II
, 1)
Døme
fagne heidersgjesten
;
fagne talen
Faste uttrykk
fagne seg
gle seg
;
vere glad
Artikkelside
betale
betala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Uttale
betaˊle
Opphav
av
lågtysk
betalen
, av
talen
‘telje, betale’
Tyding og bruk
gje ut (pengar
eller
anna bytemiddel) i vederlag for noko ein skuldar
eller
kjøper
;
gjere opp, greie
;
punge ut med
;
svare
(
2
II
, 7)
;
finansiere
Døme
betale for seg
;
betale 1000 kr for dressen
;
betale varene
;
betale skatt
;
betale med kort
;
bli dømd til å betale erstatning
;
betale for arbeidet
;
jobben var dårleg betalt
;
ta seg godt betalt
i overført tyding: bøte, svi (for)
;
unngjelde
Døme
få betale dyrt for tankeløysa si
;
miljøet må betale prisen for forureininga
Faste uttrykk
betale prisen
lide
(
2
II
, 1)
for
;
få svi
miljøet må betale prisen for forureininga
;
dei fattigaste må betale prisen
betale seg
løne seg; vere umaken verd
det betaler seg i lengda
;
audmykt betaler seg
Artikkelside
fritalande
,
frittalande
,
fritt-talande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som seier meininga rett ut
;
beintfram og djerv i talen
Artikkelside
gjentaking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
gjenta
;
repetere
Døme
gjentaking er god pedagogikk
gjentatt handling eller ytring
;
repetisjon
Døme
stadige gjentakingar er trøyttande
;
talen var full av gjentakingar
Artikkelside
ha nervar
Tyding og bruk
vere nervøs
;
Sjå:
nerve
Døme
ho hadde nervar før talen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100