Nynorskordboka
gjenta, gjentake
gjentaka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjenta | gjentar | gjentok | har gjentatt | gjenta! |
| gjentek | har gjenteke | |||
| å gjentakaå gjentake | gjentak! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gjentatt + substantiv | gjentatt + substantiv | den/det gjentatte + substantiv | gjentatte + substantiv | gjentakande |
| gjenteken + substantiv | gjenteke + substantiv | den/det gjentekne + substantiv | gjentekne + substantiv | |
Tyding og bruk
seie eller gjere på nytt, ta opp att, repetere
Døme
- gjenta spørsmålet;
- dette må ikkje gjenta seg – ikkje skje fleire gonger