Nynorskordboka
gjenta, gjentake
gjentaka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjenta | gjentar | gjentok | har gjentatt | gjenta! |
| gjentek | har gjenteke | |||
| å gjentakaå gjentake | gjentak! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gjentatt + substantiv | gjentatt + substantiv | den/det gjentatte + substantiv | gjentatte + substantiv | gjentakande |
| gjenteken + substantiv | gjenteke + substantiv | den/det gjentekne + substantiv | gjentekne + substantiv | |
Tyding og bruk
Døme
- dette må ikkje gjenta seg;
- han gjentok spørsmålet
- brukt som adjektiv
- dette har skjedd gjentekne gonger
Faste uttrykk
- gjenta seg sjølvseie det same fleire gonger
- du gjentek deg sjølv til det keisame