Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
483
oppslagsord
forvalte sitt pund
Tyding og bruk
Sjå:
pund
bruke dei evnene og midlane ein har, best mogleg
Døme
fotballaget har forvalta sitt pund godt
forvalte midlar ein har fått ansvaret for
Døme
arvingen hadde forvalta pundet sitt på ein god måte
Artikkelside
pund
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pund
;
av
latin
pondus
‘vekt’
Tyding og bruk
eldre norsk vekteining, særleg nytta om
skålpund
som etterledd i ord som
bismarpund
lispund
skippund
mynteining i Storbritannia og fleire andre land
Døme
engelske pund
;
i Storbritannia er 1
pund
= 100 pence
;
i Egypt, Sudan, Libanon og Syria er 1
pund
= 100 pjaster
Faste uttrykk
forvalte sitt pund
bruke dei evnene og midlane ein har, best mogleg
fotballaget har forvalta sitt pund godt
forvalte midlar ein har fått ansvaret for
arvingen hadde forvalta pundet sitt på ein god måte
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dagr
;
samanheng
med
døgn
Tyding og bruk
del av døgnet da det er lyst
Døme
dag og natt
;
dagen gryr
;
langt på dag
;
han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
god dag!
ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
arbeide full dag
;
vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
ein dags tid
;
om 14 dagar
;
året har 365 dagar
døgn som tidspunkt
;
dato
Døme
kva for dag har vi i dag?
tredje dag jul
;
til lykke med dagen!
ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
frå den dagen
;
ein svart dag
;
ein dag hende det
tid nett no
Døme
enno i dag
;
ungdomen av i dag
;
dagens problem
i
fleirtal
: brukt om tidbolk
Døme
i dei dagar
;
i gamle dagar
;
han har gode dagar
;
huset har sett betre dagar
i
fleirtal
: liv, levetid
Døme
ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i
fleirtal
i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar
eller
meir
Døme
Olavsdagane
Faste uttrykk
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikkje hendt
;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første
;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig
;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
på jordyta
;
synberr
plastleidninga ligg opp i dagen
tydeleg, klart fram
løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside
pertentleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
Tyding og bruk
punktleg, korrekt (til fingerspissane), pirkete, tertefin
Døme
pertentleg
i arbeidet sitt
;
pertentleg
kledd
Artikkelside
revir
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
same opphav som
revier
Tyding og bruk
område som eit dyr forsvarer som sitt,
til dømes
ein hekkeplass
område som ein jeger har oppsyn med
eller
rett til å jakte på
Artikkelside
at
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
, truleg av
þat
‘det’
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
Døme
han sa at det regna
;
ho klagar over at prisane er så høge
;
presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet
;
mange meiner at levestandarden er høg nok
innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
Døme
det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande
;
det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem
;
politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i
oversetninga
Døme
det er trist at ho ikkje kan kome i helga
;
det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
innleier ei samanlikningssetning etter
enn
(
1
I)
eller
som
(
2
II)
Døme
det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil
;
eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe
;
vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje
;
så
(
4
IV
, 2)
Døme
det gjekk så fort at det kila i magen
;
han vart så glad at han dansa
;
dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon
;
jamfør
etter at
,
for at
,
slik at
,
sånn at
og
utan at
Døme
eg er glad at vi har felles interesser
;
konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
brukt i utrop
Døme
at du vågar!
at du kunne vere så dum!
dei er så fine, at!
Artikkelside
rik
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ríkr
, opphavleg ‘mektig’
Tyding og bruk
som eig mykje, som har rikeleg av noko
Døme
ei rik og mektig kvinne
;
rike nasjonar
;
landet er rikt på vasskraft
;
rike oljefunn
;
ha ein rik fantasi
;
bli ei røynsle rikare
brukt som substantiv:
dei rike har det godt
som gjev god avkastning
Døme
ein rik eplehaust
;
eit rikt fiske
som inneheld mykje av noko
Døme
appelsin er rik på C-vitamin
som inneheld mykje forskjellig
;
mangearta
Døme
ein rik fauna
;
leve eit rikt liv
Faste uttrykk
rik onkel
person, bedrift eller liknande som bidreg til å styrkje økonomien
fotballaget treng ein rik onkel
smular frå dei rike sitt bord
det som blir til overs etter dei som har mykje
Artikkelside
bruk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
bruke
Tyding og bruk
det å bruke
eller
bli brukt
Døme
gjere bruk av militærmakt
;
berre til utvortes bruk
;
spaden var sliten av bruken
;
alt til sitt bruk
forbruk
Døme
verksemda har stor bruk av råstoff
som etterledd i ord som
pengebruk
sedvane
(1)
;
skikk
(2)
Døme
det var gammal bruk blant dei
Faste uttrykk
få bruk for
få behov for
vi får bruk for meir plass
gå av bruk
ikkje vere vanleg å bruke lenger
ei nemning som har gått av bruk
ha bruk for
ha behov for
;
trenge
(
1
I)
vi har bruk for fagfolk
skikk og bruk
vanleg og tradisjonsbunden veremåte
ei framferd i samsvar med skikk og bruk
ta i bruk
begynne å bruke
dei tek i bruk nye metodar
Artikkelside
brette
2
II
bretta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bretta
‘reise opp’
;
av
bratt
Tyding og bruk
bøye, falde, leggje saman
Døme
brette arket pent
;
brette saman avisa
;
brette inn kanten på noko
;
brette til sides teppet
Faste uttrykk
brette ned
bøye eller rulle ned
brette ned skjortekragen
brette opp
bøye eller rulle opp
brette opp buksebeina
brette ut
breie ut noko som har vore falda saman
;
falde ut
brette ut kartet
i
overført tyding
: gjere kjent
;
avsløre
(1)
brette ut privatlivet sitt
Artikkelside
brenngod
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
svært god
;
jamfør
brenn-
(2)
Døme
på sitt beste er hesten brenngod
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 49
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100