Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
136 treff
Nynorskordboka
136
oppslagsord
horg
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫrgr
m
Tyding og bruk
om
norrøne
forhold
: heidensk offerstad
;
gudshus av stein
eller
tre
fjelltopp, særleg med bratte sider og flat topp
;
bergknaus
hop
(1)
,
flokk
(1)
Døme
heile horga
røre
(
1
I)
,
virvar
;
ørske
(
1
I)
Døme
snakke bort i horg og hei(m)
Artikkelside
velkomstdrikk
,
velkomedrikk
,
velkommedrikk
,
velkomstdrykk
,
velkomedrykk
,
velkommedrykk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
glas med drikke som ein blir tilboden når ein kjem til selskap eller liknande
Døme
servere sider som velkomstdrikk
Artikkelside
vektleggje
,
vektlegge
vektleggja, vektlegga
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
la noko få stor betydning
;
leggje vekt på
Døme
dei vektlegg ulike sider av historia
;
nominasjonskomiteen skal vektleggje originalitet og stil
Artikkelside
vekt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vekt
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
kraft som ein lekam verkar på eit underlag med
;
tyngd
(1)
Døme
gå opp i vekt
;
selje fisk etter vekt
;
bere vekta av noko
;
leggje vekta si på senga
;
fordele vekta på båe sider av båten
;
flytte vekta over på det andre beinet
som etterledd i ord som
eigenvekt
fødselsvekt
kroppsvekt
nettovekt
slaktevekt
i overført tyding: kjenslemessig byrd
;
tyngd
(4)
Døme
slite under vekta av ansvaret
;
kjenne vekta av eit langt liv
vektsystem
Døme
bruke titalssystemet i mål og vekt
så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
Døme
ei vekt smør
reiskap eller instrument til å
vege
(
2
II
, 1)
med
Døme
leggje noko på vekta
;
bruke ei vekt for å få rett mengd mjøl
som etterledd i ord som
badevekt
fjørvekt
skålvekt
gjenstand med ei viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med
Døme
trene med vekter
;
lyfte vekter
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 24. september og 23. oktober)
Døme
han er vekt
i
idrett
: vektklasse i visse idrettar, særleg kampidrettar
som etterledd i ord som
bantamvekt
cruiservekt
flugevekt
lettvekt
tungvekt
Faste uttrykk
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring
;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar
;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside
vendbar
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
vende
(
3
III)
og
-bar
Tyding og bruk
som ein kan snu og bruke i begge retningar
;
som ein kan vrengje og bruke med begge sider ut
Døme
ei jakke med vendbart fôr
;
vendbare sete i toget
Artikkelside
skifte
2
II
skifta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skipta
Tyding og bruk
ta i staden for noko anna
;
byte
(
3
III
, 2)
Døme
skifte bustad
;
andletet skiftar farge
;
han skifta skjorte
kle seg om
Døme
eg må heim og skifte først
flytte (jernbanevogner)
Døme
toget gjer eit opphald medan ein skiftar
gje kvarandre gjensidig
;
utveksle
Døme
skifte vondord
;
skifte augekast
fordele verdiar, eigedelar og gjeld i eit dødsbu
Døme
skifte eit bu
endre seg, veksle
Døme
vêret skifta alt i eitt
brukt som adjektiv:
skiftande bris
;
eit skiftande landskap
Faste uttrykk
skifte beite
gå over i anna verksemd
;
ta til med noko nytt
skifte ham
få ny
ham
(1)
heilt skifte utsjånad
eller
lynne
bygdesenteret har skifta ham
skifte på
byte på (å gjere noko)
skifte roret
leggje roret over til den motsett side
skifte sol og vind
ta rettferdige omsyn til begge sider
skifte ut
byte ut, fornye
Artikkelside
karré
,
karre
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kareˊ
Opphav
frå
fransk
,
av
latin
quadratum
;
jamfør
kvadrat
Tyding og bruk
firkantformasjon av bygningar
kjøtstykke som består av ei kotelettrad med bein
formasjon i dans der par er stilt opp i firkant med front mot kvarandre
stridsformasjon med front til fire sider
Artikkelside
terning
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ten
(
n
)
ingr
,
truleg av
lågtysk
terninc
;
frå
latin
quaternio
‘firar i terningspel’
Tyding og bruk
kubisk spelebrikke med (oftast) seks like sider der kvar side har mellom éin til seks prikkar
Døme
spele med terningar
;
kaste terningane
lite, meir
eller
mindre kubisk stykke av noko, til dømes av ei matvare
Døme
skjere kjøt i terningar
som etterledd i ord som
buljongterning
Faste uttrykk
terningen er kasta
avgjerda er teken
;
jamfør
loddet er kasta
trille terning
melde med
terningkast
(2)
om eg skulle trille terning, hadde konserten fått terningkast tre
avgjere noko tilfeldig
dei må ha trilla terning for å kome til denne konklusjonen
Artikkelside
geil
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
geil
femininum
;
samanheng
med
gjel
(
2
II)
Tyding og bruk
(krøter)veg med gjerde (
eller
stengsler) på begge sider
;
gote
(
1
I)
smal gang mellom
eller
inni hus
kløft
(3)
,
gjel
(
2
II)
Artikkelside
canyon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kænˊjen
Opphav
gjennom
engelsk
,
frå
spansk
cañón
‘røyr, trakt’
,
av
latin
;
same opphav som
kanon
(
2
II)
Tyding og bruk
djup elvedal med mest loddrette sider
;
stort
gjel
(
2
II)
Døme
elva renn gjennom ein canyon
Artikkelside
1
2
3
…
14
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100