støkke 1
støkka
verb
Opphav
norrønt støkkva ‘skvette, fare av stad’Tyding og bruk
- fare opp i brå redsle;
Døme
- eg støkk kvar gong eg ser slikt;
- det stokk i henne
- bryte, tyte fram
Døme
- sveitten stokk av han
- dette ut
Døme
- det stokk eit stykke or berget