Avansert søk

447 treff

Nynorskordboka 447 oppslagsord

stable seg

Tyding og bruk

reise seg ustøtt og langsamt;
Sjå: stable
Døme
  • eg stabla meg endeleg ut av senga;
  • han klarar knapt å stable seg på beina

reise eit spørsmål

Tyding og bruk

stille eit spørsmål;
ta opp eit problem;

ein viss stad

Tyding og bruk

Sjå: stad, viss
  1. Døme
    • han måtte skunde seg ein viss stad
  2. Døme
    • han ba dei reise ein viss stad
  3. Døme
    • ho fall på isen og slo seg ein viss stad;
    • den rekninga kan du stikke ein viss stad

standsmessig

adjektiv

Opphav

av stand (1 og stand (3; jamfør -messig

Tyding og bruk

som høver til den stand (1, 2), stilling eller sosiale status ein har
Døme
  • ein standsmessig bustad
  • brukt som adverb:
    • dei går standsmessig kledd;
    • reise standsmessig

standkvarter

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stand (1

Tyding og bruk

  1. fast opphaldsstad for ei militær avdeling
  2. (fast) opphaldsstad under reise, ekpedisjon og liknande

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    flekk (2), plass
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet
  2. omgjevnad, område;
    Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere
  3. mindre, avgrensa del av noko større
    Døme
    • det var feil fleire stader i boka;
    • han hadde brot tre stader i foten;
    • det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
  4. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • den evige staden
    Roma
  • ein viss stad
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • i nokons stad
    i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
    • tenk deg i min stad;
    • ein vikar kom inn i hennar stad
  • same staden
    tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
    forkorta sst.
  • til stades
    • som er på den gjeldande plassen
      • alle elevane er til stades;
      • fyrsten var sjølv til stades
    • som er eller eksisterer i ein samanheng;
      tilgjengeleg, nærverande;
      finst
      • føresetnadene er ikkje lenger til stades

stable

stabla

verb

Opphav

av stabel

Tyding og bruk

leggje opp (like ting) i ein ordna haug;
leggje i stabel (1);
Døme
  • stable stolar;
  • dei stabla veden opp i vedskjulet

Faste uttrykk

  • stable på beina
    få i stand, ordne til
    • stable ei ny regjering på beina;
    • dei stabla eit lag på beina i ein fart
  • stable seg
    reise seg ustøtt og langsamt
    • eg stabla meg endeleg ut av senga;
    • han klarar knapt å stable seg på beina

spørsmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter dansk, av eldre dansk spørgsel ‘det å spørje’; av spørje og av mål (2

Tyding og bruk

  1. spørjande setning eller ytring
    Døme
    • stille nokon eit spørsmål;
    • kome med eit spørsmål;
    • rette eit spørsmål til nokon;
    • eit nærgåande spørsmål
  2. Døme
    • det har vore spørsmål etter deg
  3. sak eller høve som ein drøfter, diskuterer, undersøkjer eller liknande;
    Døme
    • eit brennande spørsmål;
    • utanrikspolitiske spørsmål;
    • dei fekk spørsmål om etterkrigstida på eksamen;
    • det var aldri spørsmål om noko anna
  4. noko som er uvisst
    Døme
    • det er eit anna spørsmål;
    • om vi lykkast, er eit ope spørsmål

Faste uttrykk

  • det store spørsmålet
    det avgjerande punktet
  • reise eit spørsmål
    stille eit spørsmål;
    ta opp eit problem
  • retorisk spørsmål
    spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det
  • utan spørsmål
    utan å tvile eller nøle
    • dei godtok straffa utan spørsmål
  • vere eit spørsmål om
    dreie seg om;
    vere tale om;
    vere ei føresetnad
    • dette er eit spørsmål om liv og død;
    • heile saka var eit spørsmål om tid

temareise, temareis

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

arrangert reise (1 der ein tek for seg eit særskilt tema (1)
Døme
  • ei temareise til vingardar i Frankrike

tenestereise, tenestreis

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

reise (1 i samband med offentleg stilling
Døme
  • ministeren er på tenestereise i Sør-Europa