Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 137 oppslagsord

riksbanner

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fane med rikt utstyr, brukt som teikn på kongeleg rang
Artikkelside

rangorden

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje etter rang (1, 1)
    Døme
    • militær rangorden
  2. gradering etter rang (1, 2);
    Døme
    • sosial rangorden
Artikkelside

ha rangen

Tyding og bruk

ha førerett;
Sjå: rang
Døme
  • fotgjengarar har rangen
Artikkelside

av rang

Tyding og bruk

blant dei aller beste i sitt slag;
Sjå: rang
Døme
  • ho var ein talar av rang
Artikkelside

rangere

rangera

verb

Uttale

rangsjeˊre

Opphav

frå fransk; jamfør rang (1

Tyding og bruk

  1. ha ein viss plass eller rang på ein verdiskala
    Døme
    • rangere høgt som musikar;
    • rangere over nokon
  2. ordne i ei viss rekkjefølgje
    Døme
    • rangere etter alder;
    • laget er rangert på tredje plass
Artikkelside

rangsperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person av høg rang
Artikkelside

rangskilnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skilnad i rang (1
Artikkelside

rangklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

klasse av personar med same rang (1, 1)
Artikkelside

gjere nokon rangen stridig

Tyding og bruk

konkurrere om førsteplassen;
måle seg med nokon;
utkonkurrere;
Sjå: rang, stridig
Døme
  • ingen kan gjere han rangen stridig
Artikkelside

-rangs

adjektiv

Opphav

av rang (1

Tyding og bruk

med slik rang som førsteleddet nemner;
Artikkelside
Side 1 av 14