Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
111 treff
Nynorskordboka
111
oppslagsord
undermann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som er underlegen i rang, makt
eller liknande
;
til skilnad frå
overmann
Døme
han er kongens undermann
;
ein undermann i det kriminelle nettverket er arrestert
Artikkelside
stav
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stafr
Tyding og bruk
kjepp eller stokk, brukt til stø når ein går
Døme
gå med stavar
;
peike med staven
;
stø seg til staven
som etterledd i ord som
gåstav
vandringsstav
(liten) stokk til andre føremål, nytta i ein viss aktivitet eller som merke på rang
Døme
vifte med staven sin
;
stake med stavane
som etterledd i
til dømes
bispestav
dirigentstav
skistav
tryllestav
stavsprang
Døme
setje ny rekord i stav
loddrett stolpe av tre som er med på å bere taket i ein bygningskonstruksjon
;
jamfør
stavkyrkje
og
stavverk
sidefjøl i tretønne
;
tønnestav
heklemaske med form som ein
stav
(2)
loddrett strek i ei
rune
(
1
I
, 1)
;
runestav
(1)
sansecelle
i
netthinna
som er særs var for lys
;
stavcelle
(1)
ting med smal, avlang form
som etterledd i ord som
magnetstav
målestav
parkettstav
primstav
Faste uttrykk
falle i stavar
om stavkjerald: gå sund
falle i tankar
;
bli forundra
Artikkelside
status
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
stare
‘stå’
Tyding og bruk
posisjon i høve til eit system, ei gruppe eller ei rangfølgje
;
rang, stilling
Døme
ha høg diplomatisk status
;
få status som sjølvstendig stat
;
endringar i ekteskapleg status
prestisje
Døme
eit yrke som gjev status
oversyn over ei stode eller ein situasjon
Døme
kva er status no?
oversyn over aktiva og passiva i ein rekneskap ved slutten
eller
byrjinga av ein rekneskapsbolk
Faste uttrykk
gjere opp status
utarbeide ein endeleg
rekneskap
(1)
gjere opp status ved årsskiftet
skaffe seg oversikt over ein situasjon for å finne ut kvar ein står
bli 40 år og gjere opp status i livet
Artikkelside
grad
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
gradus
‘steg, trinn’
Tyding og bruk
steg
på ein konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
,
mål
(
1
I)
,
mon
(3)
;
intensitet
,
styrke
(
1
I)
Døme
landet har stor grad av sjølvforsyning
;
ulike grader av straff
;
grada av stønad kan variere
;
i den grad ein kan kalle dette venskap
som etterledd i ord som
vanskegrad
rang, nivå av utvikling
Døme
ei akademisk grad
;
embetseksamen av lågare grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (
eller
adverb)
Døme
norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
i
matematikk
:
potens
(2)
Døme
ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
eining for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av ein rett vinkel,
¹⁄₃₆₀
av ein sirkel
;
jamfør
gon
Døme
ein vinkel på 60 grader
;
eit vinkelmål på 60°
eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
Døme
på 67 grader nordleg breidd
;
70° nord
som etterledd i ord som
breiddegrad
lengdegrad
eining for temperatur
Døme
vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er 25 grader ute
Faste uttrykk
forhøyr av tredje grad
forhøyr under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i eit yrke
eller liknande
)
i/til ei viss grad
til dels, litt
i ei viss grad kan ein seie det
;
eg er til ei viss grad einig med deg
stige i gradene
rykkje opp
;
avansere
så til dei grader
brukt forsterkande
;
særs, veldig, i høg grad
konserten innfridde så til dei grader
;
ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside
jamlik
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er lik ein annan i rang, dugleik
eller liknande
Døme
dei er om lag jamlike
Artikkelside
storhertuginne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(tittel for) kvinneleg regjerande monark i rang mellom konge og hertug
(tittel for) ektefellen til ein
storhertug
Artikkelside
storhertug
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(tittel for) fyrste med rang mellom konge og hertug
Døme
storhertugen av Luxemburg
Artikkelside
storfolk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eldre nemning for folk av høg stand
eller
rang
;
overklasse
Artikkelside
sist
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
síðastr
;
jamfør
sist
(
3
III)
Tyding og bruk
som kjem til slutt
Døme
gå siste året på skulen
;
siste frist
;
sende ei siste helsing
brukt som substantiv:
ho hadde vore sjuk i det siste
som utgjer resten av noko
Døme
bruke siste mjølet
dårlegast, lågast i makt, rang, kvalitet
eller liknande
Døme
siste sort
som går nærmast føre
;
førre
Døme
sist veke
;
takk for siste brevet ditt
Faste uttrykk
den siste til å
den som har minst grunn til å
eg skal vere den siste til å klage
leggje siste hand på noko
avslutte noko
leggje siste hand på verket
liggje på det siste
vere nær ved å døy
;
liggje for døden
syngje på siste verset
gå mot slutten
Artikkelside
flaggkommandør
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
marineoffiser med rang mellom
kommandørkaptein
og
kontreadmiral
Artikkelside
1
2
3
…
12
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100