Nynorskordboka
overmann
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein overmann | overmannen | overmenn | overmennene |
Opphav
norrønt yfirmaðrTyding og bruk
person som er betre enn eller som går framom ein annan på den eine eller andre måten
Døme
- han var overmannen min i alt