Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

ballistisk

adjektiv

Uttale

balisˊtisk

Tyding og bruk

som gjeld ballistikk

Faste uttrykk

  • ballistisk bane
    bane (1, 3) som ein lekam lagar, og som berre er påverka av gravitasjon og luftmotstand
    • ei høg ballistisk bane
  • ballistisk missil
    våpen (1) som følgjer ei ballistisk bane etter utskyting, og som ikkje kan styrast under flukta
  • ballistisk pendel
    apparat til å måle farten på eit prosjektil med når det startar

vrikke

vrikka

verb

Opphav

samanheng med vri (2

Tyding og bruk

  1. vri eller lede (smått og titt) på noko
    Døme
    • vrikke laus ein stein med eit spett;
    • dei vrikka på hoftene i takt med musikken
  2. Døme
    • vrikke foten
  3. drive robåt fram ved å vrikke (1) ei åre fram og tilbake som ein pendel bak båten

svinging

substantiv hokjønn

Opphav

av svinge

Tyding og bruk

  1. i fysikk: periodisk rørsle fram og tilbake mellom to ytterstillingar
    Døme
    • svingingane til ein pendel;
    • magnetiske svingingar
  2. det å svinge (4);
    skiftande rørsle (mellom ytterpunkt)
    Døme
    • store svingingar i meiningsmålingane;
    • svingingar i økonomien

utslagsvinkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vinkel som ein visar eller pendel lagar når han slår ut

uro

substantiv hokjønn

Opphav

og ro (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i uro
  2. skipling av fred og ro;
    Døme
    • det er uro i klassa
  3. Døme
    • politisk uro;
    • uroa i massane auka;
    • raseuro
  4. mild verk, murring i kropp eller lemer
  5. Døme
    • ha uro i sjela
  6. pendel i urverk
  7. opphengd pynt (m a av halm) som svingar i luftdraget
  8. samnamn på klegg, fluge, mygg og liknande

kompensasjonspendel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pendel der verknaden av temperatursvingingar er oppheva;

pendelrørsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. rørsle som ein pendel (1) gjer att og fram over ei kvilestilling
  2. i overført tyding: det at noko stadig går frå det eine ytterpunktet til det andre
    Døme
    • historia er ei pendelrørsle

pendelsvinging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. svinging som ein pendel (1) gjer frå eitt ytterpunkt til eit anna;
  2. i overført tyding: det at noko går frå eitt ytterpunkt til eit anna;
    Døme
    • det har vore sterke pendelsvingingar i skulen

perpendikkel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin perpendiculum ‘lodd(snor)'

Tyding og bruk

pendel (1) i større ur