Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
63 treff
Nynorskordboka
63
oppslagsord
3D-modell
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
3D
Tyding og bruk
tredimensjonal
modell
(2)
Døme
lage ein 3D-modell av byen slik han såg ut før i tida
Artikkelside
3D-skriving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
3D
Tyding og bruk
teknologi for maskinell tilverking der tredimensjonale objekt blir bygde lagvis basert på ein digital modell
;
3D-printing
Artikkelside
3D-printing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
3D
Tyding og bruk
teknologi for maskinell tilverking der tredimensjonale objekt blir bygde lagvis basert på ein digital modell
;
3D-skriving
Artikkelside
full
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fullr
Tyding og bruk
som har maksimalt innhald
;
fylt (til randa)
Døme
duken er full av flekker
;
ho er full av idear
;
glaset er fullt av vatn
;
beina er fulle i myggstikk
;
magasina er fullare enn på same tid i fjor
fullstendig, komplett, heil, uavgrensa
Døme
fullt namn
;
betale full pris
;
ein modell i full storleik
;
eg har full kontroll!
dei var alt i full gang, då eg kom
;
gje full gass
;
den heile og fulle sanninga
;
huset står i full loge
brukt som adverb
tru fullt og fast på
;
det er heilt og fullt mi skyld
;
ho er ikkje fullt så stor
;
det er hardt, men like fullt moro
drukken
,
rusa
Døme
drikke seg full
;
skjenkje nokon full
;
vere drita full
Faste uttrykk
av full hals
med så mykje stemme ein har
;
så høgt ein kan
syngje av full hals
for fulle mugger
av all si kraft
;
fullt ut
;
for fullt
produsere for fulle mugger
for fullt
med alt ein har
;
med toppfart
ho arbeider no for fullt med saka
;
produksjonen går for fullt
fullt hus
sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
artisten samla fullt hus kvar kveld
i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
beste moglege resultat
skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
fullt ut
aldeles, fullstendig
ha fullt opp av
ha rikeleg av
ha hendene fulle
ha mykje å gjere
;
vere travel
i fullt mål
rikeleg, fullstendig
like fullt
kor som er
;
likevel, enda
konklusjonen er like fullt krystallklar
;
dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde
;
ta for sterkt i
til fulle
så det monar
statistikken viser detaljane til fulle
;
forfattaren meistrar til fulle kunsten å overdrive
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
standa
Tyding og bruk
ha kroppen i meir eller mindre oppreist, loddrett stode
;
vere ein stad i ei slik stilling
Døme
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
katten har stått utanfor heile natta
;
stå
og grunde på noko
;
hunden diltar etter overalt kvar eg står og går
;
stå på tå for å nå opp til øvste hylla
;
barnet prøvde å stå på hovudet
kvile tyngda av kroppen i meir eller mindre loddrett stode på noko som rører seg over underlaget
Døme
eg elskar å stå på ski
;
han skal prøve å stå på surfebrett i ferien
reise seg
;
stige oppover frå ei lågare stilling
Døme
barna er
stått
opp or senga
;
sola
står
opp i aust
;
han prøvde å stå, men fall ned att på stolen
vere på ein viss stad
Døme
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
la pengane stå i bank
;
buskene stod i sikksakk
;
bøkene har stått heilt utan system i hylla
;
begge visarane på klokka stod på tolv
vere retta oppover
eller
ut i vêret
;
peike, stikke
Døme
flammane stod rett til vêrs
;
håret står til alle kantar
i
overført tyding
: vere på ein bestemt stad i forhold til ei sak
eller liknande
Døme
han ville gjerne vite kvar eg stod i denne saka
;
vi
står
ved inngangen til ei ny tid
;
stå ovanfor eit komplisert dilemma
vere i verksemd
eller
halde på med noko som kan bli utført i ståande stilling
Døme
han står og spikrar opp ei ny postkasse
;
han stod om bord på skipet i fire år
;
han har stått læretida si ut
;
eg står litt oppteken, kan eg ringje seinare?
vere i ein viss tilstand
Døme
huset
står
tomt
;
garasjen
stod
ferdig i mai
;
hagen
står
i blom
;
hotellet stod i lys loge
;
det stod 1–1 ved pause
;
spørsmålet står ope
vere i eit visst tilhøve til
eller
på eit visst nivå overfor nokon eller noko
Døme
partane står heller likt
;
eg står på same side som deg i denne saka
;
påstand har stått mot påstand
;
resultatet
står
i samband med førebuingane
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
vere i eigenskap av eller i rolle som
Døme
stå brud
;
stå modell
;
han stod vakt heile natta
;
ho står konfirmant til våren
ikkje flytte
eller
røre seg
;
stoppe
Døme
stå
still!
stå heilt i ro
;
hjula på bilen stod
;
bussane stod fast
;
døra stod ikkje eit sekund
;
togene står
;
munnen stod ikkje på ho
vere på same staden
eller
i same tilstanden
;
bli verande
Døme
huset har
stått
i mange hundre år
;
slå ned ein påle så han
står
støtt
;
la deigen
stå
natta over
;
la bilen
stå
, så går vi i staden
i
overført tyding
: vere uendra
Døme
tilbudet står framleis
;
avtalen står fast sjølv om enkelte protesterer
brukt som adjektiv:
ein
ståande
talemåte som er ofte i bruk
;
ho har ståande invitasjon hos oss
i
overført tyding
: tole ei påkjenning eller motstand utan å svekkjast
;
greie
(
3
III
, 2)
,
klare
(
3
III
, 1)
Døme
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
få godkjent resultat på prøve, eksamen
eller liknande
;
bestå
(1)
;
motsett
stryke
(8)
Døme
eg håpar eg står på eksamen
gå føre seg
;
finne stad
Døme
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
vere skrive
Døme
adressa
står
utanpå
;
namnet
står
langt nede på lista
;
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
Døme
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
;
minnet om denne hendinga står klart for meg
setje kurs mot
;
stemne
(
3
III
, 1)
Døme
båten stod ut fjorden
drive eller strøyme i ei viss retning
;
drive
(
3
III
, 2)
,
strøyme
(
1
I
, 2)
Døme
spruten stod høgt i vêret
;
støvskya stod
;
sjøen stod inn som ein foss
;
der ute
står
havet rett på
;
det stod ein god varme frå omnen
i
språkvitskap
: ha ei form som uttrykkjer ein bestemd grammatisk eigenskap
Døme
subjektet
står
i nominativ
Faste uttrykk
la det stå til
la noko skje utan at ein er viss på eller kan kontrollere resultatet
som ein står og går
i kvardagsklede
;
i det ein har
stå att
vere igjen
;
vere levna
det stod litt att på ei flaske
;
barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
stå bak
ha æra
eller
ansvaret for
;
vere skuldig i
stå bak ein idé
;
stå bak store utslepp
;
to personar stod bak innbrotet
stille seg bak
;
støtte
eller
vere for
eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg
;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
gjelde utan endring
avtala
står
fast
ikkje kome seg vidare
køen stod fast i tunnellen
;
han stod fast i oppgåve to
stå for
ha ansvaret for
festkomiteen står for mat og underhaldning
vedkjenne seg
;
stå ved
du må våge å stå for det du sa
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffa, opphøyre
eller liknande
diktatoren står for fall
;
rekorden stod for fall
;
dei gamle tradisjonane står for fall
stå for tur
vere neste i ei rekkjefølgje
ei ny bok står for tur
;
neste innkjøp står snart for tur
stå fram som
presentere seg på ein viss måte
;
framstå
(1)
partiet står fram som sjølve løysinga på utfordringane
gje inntrykk av å vere
;
framstå
(2)
dette står fram som eit openbert tilfelle av allergi
stå fritt til
vere fri til
;
ha fri moglegheit
dei tilsette står fritt til å organisere seg
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå i fare for
risikere
ferien stod i fare for å bli avlyst
;
mange står i fare for å miste jobben
stå i gjeld til
skulde nokon pengar
fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
romanen står i gjeld til kriminalsjangaren
;
han stod i gjeld til familien sin
stå i med
ha eit seksuelt
forhold
(3)
til
dei har stått i med kvarandre lenge
;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
halde på med noko
;
ha mykje å gjere
stå
midt i førebuingane
handsame ei utfordrande sak
;
halde noko ut
dette er mykje å stå i for éin person aleine
;
det er tøft, men ein må berre stå i det
stå i stampe
ikkje gå framover eller utvikle seg
;
stoppe opp
;
gå i stå
køen står i stampe
;
forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
stå imot
ta avstand frå
eller
vere ueinig med
;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
vere heilt avhengig av
forslaget står og fell med pengane
;
alt står og fell med leiaren
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
stå på sitt
halde fast på retten sin, sitt eige standpunkt
eller liknande
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med
;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
vere i en bestemd tilstand eller skikk
korleis står det til med deg?
alt står bra til heime
;
det har stått dårleg til med helsa
høve attåt
;
passe
(
5
V
, 1)
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
resultatet står til innsatsen
stå til å
vere mogleg å
livet stod ikkje til å redde
;
valet kan framleis stå til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det
;
eg står ved valet mitt
stå ved lag
halde seg uendra
;
vare ved
;
gjelde
tilbodet står ved lag
Artikkelside
støype
støypa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
steypa
Tyding og bruk
la flytande masse storkne i ei form
Døme
støype knappar og kuler
;
dei støypte muren ferdig
;
støype stearinen om til lys
i
overført tyding
: tilpasse eller forme noko om til ein bestemd modell
Døme
boka må støypast om til teaterformat
setje inn på rett plass
Døme
støype det nye tilfanget inn i samlinga
Faste uttrykk
sitje som støypt
passe perfekt
dressen sit som støypt
støype i same form
gjere lik
;
einsrette
dei tilsette er tydeleg støypt i same form
;
årets festival er støypt i same form som den i fjor
Artikkelside
språkmodell
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
statistisk modell av eit språk som, basert på sannsyn, kan generere tekst og tolke naturleg språk
Døme
språkmodellar blir brukte til chatbottar, talegjenkjenning og maskinomsetjing
språkbrukar
som er eit førebilete for andre
Døme
lærarar er viktige språkmodellar
Artikkelside
akt
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
actus
‘handling’, av
agere
‘handle, setje i rørsle’
Tyding og bruk
handling
,
verksemd
seremoni
Døme
ei kyrkjeleg akt
samleie
;
kjønnsakt
Døme
ta seg eit bad etter akta
hovudbolk i eit skodespel
Døme
eit skodespel i fem akter
;
bli drepen i siste akta
skriftleg utgreiing
;
(saks)dokument
Døme
underteikne akta
(bilete av) naken modell
Døme
måle akt
;
liggjande akt
Artikkelside
sitje
,
sitte
sitja, sitta
verb
kløyvd infinitiv:
sitja, sitta
Vis bøying
Opphav
norrønt
sitja
Tyding og bruk
kvile setet
eller
bakdelen med overkroppen meir
eller
mindre oppreist
Døme
sitje
på ein stol
;
katten sit ute på trappa
;
gjestene sat i sofaen
;
ho vart sitjande når dei andre gjekk
;
nei, no har eg sete her i heile dag
setje seg
Døme
vil du ikkje
sitje
?
vere plassert
Døme
sitje øvst ved bordet
vere i verksemd med eller halde på med i sitjande stilling
Døme
sitje
og arbeide
stå roleg, vere i kvilestilling
Døme
hønene sit på vaglet
;
det sat ei fluge i taket
bu, opphalde seg, vere
Døme
sitje
att med mange barn
;
sitje
i fengsel
;
nøkkelen sat i låsen
;
redsla sat i han
;
han sat heime heile dagen
;
ho sat på garden så lenge ho levde
;
lua sat på snei
;
det sit eit godt hovud på den guten
vere fast
Døme
slå i ein spikar så han sit
;
sjukdomen sat lenge i
;
ha mistanken sitjande på seg
stå føre ei viss verksemd
Døme
sitje
i billettluka
;
sitje
i ei nemnd
;
sitje
med makta
;
sitje
på Stortinget
brukt som
adjektiv
:
den sitjande regjeringa
ha rett storleik
;
høve, passe
Døme
dressen sit som støypt
slite med jamn bruk
Døme
sitje
hol i buksebaken
;
sitje
ned ein sofa
Faste uttrykk
sitje ... i det
vere i ei viss økonomisk stode
han sit godt i det
;
familien sat svært dårleg i det
sitje att
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff
;
sitje igjen
sitje igjen
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff
;
sitje att
sitje inne
vere i fengsel
sitje langt inne
vere vanskeleg å oppnå
sigeren sat langt inne
sitje med
ha eller disponere noko
sitje med armane i kross
vere passiv
sitje modell
posere
(2)
sitje ned
setje seg ned
sitje oppe
vere oppe om natta
sitje på
sitje inne med, ha
tvihalde på noko
få skyss
sitje som eit skot
passe perfekt
;
vere ein fulltreffar
dressen sit som eit skot
;
musikken sat som eit skot
Artikkelside
prøve
2
II
prøva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
prófa
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
probare
;
jamfør
prov
Tyding og bruk
granske noko,
til dømes
for å finne ut kva eigenskapar det har
;
undersøkje, kontrollere, teste
Døme
dei har prøvd ein ny bil
;
dei prøvde om materialet var sterkt nok
;
læraren prøvde elevane i grammatikk
;
ho vil prøve saka for retten
;
eg berre prøver buksa, så får vi sjå om ho passar
brukt som adjektiv:
han tok eit prøvande steg
øve inn
;
framføre på
prøve
(
1
I
, 3)
Døme
teateret prøver eit nytt stykke
gjere eit forsøk på
;
freiste
(1)
,
forsøkje
Døme
eg prøver å kome tidsnok
;
vi får prøve å finne ein utveg
(la nokon) møte motgang
eller liknande
Døme
ho har fått prøve litt av kvart
brukt som adjektiv:
han var ein hardt prøvd mann
Faste uttrykk
prøve krefter
finne ut kven som er sterkast
prøve lykka
prøve ut noko som ein håper vil lykkast
;
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
;
jamfør
søkje lykka
ho prøvde lykka som modell
;
prøve lykka i USA
prøve noko på
ta på seg noko for å sjå om det passar
han prøvde dressen på
prøve seg fram
gjere stadige forsøk for å finne den rette eller beste løysinga
dei prøvde seg fram til den beste oppskrifta
prøve seg på noko
gjere ein freistnad på noko
ho kan snart prøve seg på den store bakken
prøve seg på nokon
nærme seg nokon for å freiste å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
han hadde prøvd seg på henne heile kvelden
prøve ut
teste
han prøver ut eit nytt medikament mot høgt blodtrykk
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100